ALBUM: Bassisten Ellen Andrea Wang (25) ble for første gang fanget opp av det store norske jazzøret da hun overtok etter Bjørn Kjellemyr i Dag Arnesens Norwegian Song-trio i 2010.

Nå platedebuterer hennes egen kvartett Pixel med albumet «Reminder», der hun også avslører seg som en habil sanger.

I PIXEL har hun med seg saksofonist Harald Lassen, trompeter Jonas Kilmork Vemøy og trommeslager Jon Audun Baar, også de midt i tjueåra og med Norges musikkhøgskole som felles bakgrunn.

Tekstene og melodiene er Wangs, arrangementene er kvartettens felleseie og musikken klinger klarest av melodibasert, moderne jazz og energisk indierock.

Wang driver musikken med kraft og intensitet, forankrer den trygt harmonisk og legger atskillig swing- og groovefeeling i bunnen av uttrykket. Baar avslører en enorm vilje til å fylle både timekeeper- og klangmakerrollen 110 prosent, mens de to blåserne leverer overbevisende med kontrollert fortellerstyrke i alle tempi og stemninger.

Selve kvartettuttrykket er «demokratisk» og løst nok til ikke å virke mekanisk, tight nok til ikke å virke uferdig.

Debutalbumet er alt i alt så løfterikt at det kunne vært interessant å høre kvartetten supplere originalmaterialet med sine egne versjoner av eksempelvis Ornette Coleman- eller Don Cherry-låter. Kanskje på neste album?

UNG er også den svenske sekstetten isabel sörling farvel, vinnere av Young Nordic Jazz Comets-finalen i 2010 og nå ute med debutalbumet som bærer bandets navn som tittel.

Ungt og fryktløst låter det så visst der ni originallåter beveger seg i et moderne landskap, forener gjennomkomponerte og frie forløp med streit og ikke-så-streit melodikk og formidles av sanger/stemmebruker Isabel Sörling, trompeter Kim Aksnes, saksofonist Otis Sandsjö, pianist Henrik Magnusson, bassist Alfred Lorinius og trommeslager Carl-Johan Groth.

Også isabel sörling farvel framstår som et musikalsk kollektiv med selve banduttrykket som den altoverskyggende prioriteten.

Sanger Sörling trer naturlig nok fram når hun formidler tekst med stort engasjement og en stemme som tross begrensninger bærer nyansene godt, men slik bandet har arrangert låtene, er stemmen likevel integrert i musikken på en ganske så instrumental måte. Kanskje kan den uforferdete iveren etter å sprenge rammer og utfordre musikalsk klisjétenking til tider sette isabel sörling farvel i fare for å bli en «trying too hard»-lytteopplevelse, men det er samtidig lett å forså at sekstetten har vakt oppsikt på den svenske jazzscenen og at den også er i ferd med å få et navn her hjemme etter bl a spillejobb på Nasjonal jazzscene, Victoria, i april.

UNDER den nær forestående filmfestivalen i Cannes får filmversjonen av Jack Kerouacs beatklassiker «On The Road» premiere.

Rimelig nok er lydsporet fra filmen spekket med jazz, både bebop, latin og satengballader.

Innimellom Gustavo Santaolallas nyskrevne og effektive originalmusikk dukker både Charlie Parker («Ko-Ko»), Parker/Dizzy Gillespie («Salt Peanuts»), Ella Fitzgerald («I've Got The World On A String») og Billie Holiday («A Sailboat In The Moonlight») opp, og Santaolalla har også alliert seg med Brian Blade (trommer) og Charlie Haden (bass) på enkelte av sine nykomponerte forløp.

Andre som akkompagnerer Dean og Sals eskapader på kryss og tvers av det amerikanske kontinentet er Dinah Washington, Son House og Slim Gaillard, så om Gullpalme-juryen når den tid kommer skulle velge å holde tommelen ned for Walter Salles' film, er det iallfall ikke musikkens skyld.