De polske sikkerhetsvaktene trodde at Kjakan var norsk statsminister - og at Jens Stoltenberg var oppasseren hans.

Tips oss 2400
Gunnar Kjakan Sønsteby hadde en stor stjerne hos Jens Stoltenberg - som elsket å høre ham fortelle om sine opplevelser under krigen. Foto:Asbjørn Svarstad

Gunnar "Kjakan" Sønsteby hadde en stor stjerne hos Jens Stoltenberg - som elsket å høre ham fortelle om sine opplevelser under krigen. Foto:Asbjørn Svarstad

OMFATTENDE SILDESALAT: Gunnar Kjakan Sønsteby viser fram samlingen av utmerkelser for tapperhet i kampen mot nazismen. Foto: Asbjørn Svarstad

OMFATTENDE SILDESALAT: Gunnar "Kjakan" Sønsteby viser fram samlingen av utmerkelser for tapperhet i kampen mot nazismen. Foto: Asbjørn Svarstad

Værmelding for Wroclaw Strachowice

I dag I morgen Søndag Mandag
Skyet13°Halvskyet19°Skyet17°Lettskyet17°

Gunnar Kjakan Sønsteby i et tenksomt øyeblikk under oppholdet i Polen. Foto: Asbjørn Svarstad

Gunnar "Kjakan" Sønsteby i et tenksomt øyeblikk under oppholdet i Polen. Foto: Asbjørn Svarstad

    Se større kart Wroclaw Strachowice

    BERLIN (Dagbladet): Sommeren 2007 tok Jens Stoltenberg med seg de to krigsheltene Bjørn Egge (88) og Gunnar Sønsteby (89) på offisielt besøk til Warszawa. 

    Den norske delegasjonen ble mottatt høytidelig av statsminister Jaroslav Kaczynski, som med stor entusiasme snakket om de to nasjonenes felles kamp mot Nazi-Tyskland — og gjorde stas på Egge og Sønsteby ved å tildele dem høye utmerkelser for utvist tapperhet.

    Stoltenbergene
    Om kvelden ble det nærmest sosialdemokratisk familiegjenforening på restauranten i den historiske byen Wroclaws rådhuskjeller, der sønnen til Jens dukket opp sammen med en fetter - og felles bestefar Thorvald. 

    De ville alle være med på neste dags besøk i byen hvor stamfar Emil Stoltenberg hadde tilbrakt to år som krigsfange. Under måltidet mente statsministeren at tida var inne for å høre om selvopplevde krigsopplevelser. Sønsteby svarte at Egge fikk fortelle først. 

    Krigsheltene
    «Nei, jeg var jo bare fange i tyske konsentrasjonsleirer. Du drev med dramatisk motstandskamp, så nå må du diske opp med noe som er spennende å høre på», repliserte den pensjonerte generalen med den enorme sildesalaten på dressjakka.  

    Da var det Gunnar Kjakan Sønsteby fòr som en rakett opp av stolen. For øynene på Jens Stoltenberg og hele Statsministerens kontor, dro han en harang om hvor grundig lei han var av at Bjørn Egge alltid skulle forsøke å gjøre innsatsen sin mindre viktig enn den i virkeligheten hadde vært. 

    En forklaring på det heftige utfallet, kunne kanskje være at Bjørn Egge i mars 1942 ble tatt til fange av tyskerne, etter å ha vært om bord på et skip som ble senket på vei til England. Sønsteby skulle også ha vært med, men lot være — fordi han hadde en dårlig magefølelse. Dermed havnet Egge som fange i tyske leirer, mens Sønsteby ble motstandshelt hjemme i Norge.

    Bomber i Akersgata
    Etter at Egge hadde fortalt om noen av sine erfaringer fra Sachsenhausen og andre forferdelige steder, var det Kjakans tur; «Jeg får ta den om Arbeidsformidlingen, da», sa han scenevant — og la i vei med hvordan gutta fra Oslogjengen hadde skremt opp alt som gikk på to bein, da de sommeren 1944 tok seg inn i Akersgata 55 og sprengte hele kostebinderiet i lufta — med arkiver og lange lister over nordmenn som skulle innkalles til ufrivillig arbeidstjeneste for tyskerne.

    Bakteppet var en hemmelig plan fra de norske nazimyndighetene om å sende flere årganger med norske gutter til tysk krigstjeneste — et prosjekt som nå bokstavelig talt var jevnet med jorda.

    Det humoristiske poenget med historien var at livredde kontorister måtte stå og vente til Sønsteby og de andre motstandsfolkene hadde plassert bombene og tent på luntene.  Først når Kjakan Sønsteby og de andre til slutt tok beina på nakken og flyktet nedover trappene, fikk de ansatte på Arbeidsformidlingene også lov til å rømme.

    Er Bjørn syk?
    Neste formiddag ble hele den norske delegasjonen tatt i mot på rådhuset i byen Ostrezeszow, som under krigen fremdeles hadde det tyske navnet Schildberg. 

    På vei ut fra møtet med ordfører og annen lokalprominens, slentrer Kjakan bort til statsministeren — med hendene nonsjalant plantet ned i dresslommene.

    - Dø, Jens, han Bjørn er ikke helt pigg.

    - Hva er det du sier, Kjakan, er Bjørn syk?
     
    Jens Stoltenberg ga på flekken ordre om å få kjørt fram ambassadens representasjonsvogn —  med norske vimpler foran.  Etter at han selv hadde fått buksert Bjørn Egge på plass, hjalp han også Sønsteby med å komme seg inn.  Til slutt fikk de to eldre karene på baksetet en hyggelig hilsen - og et ønske om god bedring - med på ferden, før Norges statsminister slo igjen døra etter dem.

    Sjefen av Norge?
    De polske sikkerhetsfolkene hadde åpenbart ikke opplevd maken.  Først kikket de rådville på hverandre, så begynte den ene å spørre diskret rundt seg.

    Hadde de misforstått? Var den eldre mannen Norges statsminister?  Eller er det slik at Jens Stoltenberg vanligvis flyr rundt og åpner og lukker bildøra for folk?  Og låner han bort bilen sin til hvem som helst?
    STOLT 89-ÅRING: Gunnar Kjakan Sønsteby fotografer i juni 2007 da han var med statsministeren på offisielt besøk. Eller var det Stoltenberg som fikk være med Sønsteby på tur?  Foto:Asbjørn Svarstad 

Foto: Asbjørn Svarstad
Mottatt fra epost: 08.05.2012

    STOLT 89-ÅRING: Gunnar "Kjakan" Sønsteby fotografer i juni 2007 da han var med statsministeren på offisielt besøk. Eller var det Stoltenberg som fikk være med Sønsteby på tur? Foto:Asbjørn Svarstad Foto: Asbjørn Svarstad Mottatt fra epost: 08.05.2012