Hvorfor har islamofobien framgang i flere europeiske land i vår tid? Hvordan bidrar sosiale medier til å stenge motforestillinger ute?

Tips oss 2400
Sindre Bangstad.

Sindre Bangstad.

Cora Alexa Døving.

Cora Alexa Døving.

Norske akademikere, politikere og intellektuelle har knapt nok vært klar over deloffentligheten på de nye sosiale mediene.
Navn

«Motgift»

Tirsdag, onsdag og lørdag trykker Dagbladet tre kronikker fra «Motgift: Akademisk respons på den nye høyreekstremismen», som kommer ut på Forlaget Manifest/Flamme forlag i dag.

I antologien diskuterer og tilbakeviser akademikere fra ulike fagfelt påstander fra Breiviks manifest. Sigve Indregard er redaktør.

I morgen: Bengt Andersen «Oslo gettoiseres ikke».
Vi står midt inne i det krevende rettsoppgjøret etter 22. juli. Mye tyder på at Anders Behring Breivik sto alene om sine handlinger. Men tankegodset han var påvirket av er han på langt nær alene om. I antologien «Motgift: Akademisk respons på den nye høyreekstremismen» analyseres utviklingstrekk i vår samtid som gruppehat, islamofobi, antisemittisme og økende grad av systematisert mistillit til myndigheter, media og akademikere.

Blant områdene det trengs mer forskning på vil vi peke på følgende:

• Kartlegge og analysere idéstrømninger. De holdninger og påstander vi finner i manifestet til Breivik, på bestemte blogger og i utallige nettdebatter er selvsagt ikke symptomatiske for generell offentlig debatt. Like fullt kan vi spore drypp fra høyreekstreme nettsteder til mainstream norsk offentlighet. Hvordan og i hvilke sammenhenger blir forestillinger og begreper overført fra et radikalt univers til å få en allmenn bruk?

«Snikislamisering» som ble del av norsk politisk språkbruk i 2009 stammer eksempelvis fra nettdebatter fra tidlig på 2000-tallet. Begrepet «smygislamisering» hadde i flere år vært etablert i svenske ekstreme nettdebatter, det danske «stigende islamiseringer» likeså. Kanskje hadde begrepet fått en kortere levetid om linjen til de høyreekstreme bloggerne var blitt gjenkjent?

Innflytelsen gjennom språklige og ideologiske strømninger er særlig viktige å gjenkjenne i forhold til endringer i forestillinger om nasjon, kultur, religion og rase. Mange av de sentrale ideene i konspiratoriske utgaver av islamofobi har, som blant andre Martha Nussbaums nye bok «The New Religious Intolerance» (2012) viser, klare forløpere i klassisk antisemittisme.

Internett er hovedarena for den nye høyreekstremismen, men det betyr ikke at ideologien representerer en form for virtuell verden. Det ligger en forskningsoppgave i å analysere bidragene som kommer fra intellektuelle. Bøker og essayer fra akademikere plasserer islamofobien som noe ganske annet enn en «marginalisert og høyreekstrem bøllekultur».

• Øke kunnskapen om nye sosiale medier. Debatten etter 22. juli har synliggjort at norske akademikere, politikere og intellektuelle knapt nok har vært klar over den deloffentlighet som er etablert på de nye sosiale mediene, og hvordan denne innvirker på etablerte offentligheter. Her er det behov for grundig og systematisk forskning, blant annet på hvordan teknologien i de nye sosiale mediene strukturerer de nye deloffentlighetene, og bidrar til å stenge kritiske motforestillinger ute.

• Stille spørsmålet: Hva kan forklare islamofobiens omfang? Det har liten hensikt om vi fra forskningens side bare skal beskrive og fordømme høyreekstremisme og islamofobi. Det er like viktig å adressere spørsmålet om hva som gjør at bestemte holdninger har fått en appell som i en stor grad overskrider historiske høyre-venstreakser i politikken. Hvorfor har islamofobien framgang i flere europeiske land i vår tid?

Dette er selvsagt et komplisert spørsmål, der samfunnsstrukturelle faktorer nødvendigvis må inngå, som økt arbeidsledighet, økte klasseforskjeller og generelle samfunnsendringer knyttet til innvandring. I tillegg utgjør terror angivelig utført i «islams navn» en åpenbar forklaringsfaktor. Forskning på samfunnsstrukturer bør derfor inngå i «motgiften». Men sosioøkonomiske variabler alene kan ikke forklare islamofobiens framganger både på høyre- og venstresiden av det politiske landskapet. Norge er på ingen måte et unntakstilfelle i europeisk kontekst, og dette til tross for at Norge blant europeiske land har klart seg i særklasse best under finanskrisen. For å forstå dette må også humanistisk forsking på språk og retorikk, bidra til analysen av islamofobiens kraft i samtida; det er ord som legitimerer ekskludering.

Vi etterlyser retoriske analyser av den nye høyreekstremismen og hvordan dette tankegodset legitimerer sine holdninger som ledd i «å bevare våre frihetsverdier», «vestlig sivilisasjon» og som ledd i et forsvar av å beskytte «majoritetens truede identitet». Det trengs også forskning på de transnasjonale nettverkene som er involvert i spredningen og legitimeringen av moderne islamofobi.

Fornye forskningen på rasisme. Rasisme og fascisme er diskreditert og relativt lett gjenkjennelig, og det er dermed et sentralt poeng å ta avstand fra nettopp rasisme i den nye høyreekstremismen. Man legger her merke til hvordan for eksempel Anders Behring Breivik og Peder Are Nøstvold Jensen er særdeles provoserte over at de karakteriseres som rasister og fascister, selv om det altså er solide holdepunkter for at det er nettopp det de er.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Norwegian Defence League (NDL) og, politiske partier som Front National (FN) i Frankrike er alle aktører som meget bevisst distanserer seg fra anklager om rasisme. Argumentet er at religion i motsetning til hudfarge er noe valgt, ikke medfødt, og at det derfor ikke handler om rasisme å ekskludere med utgangspunkt i islam. Hvorvidt en «velger» å bli født inn i en muslimsk familie eller bære et muslimsk navn diskuteres ikke, ei heller at rasismebegrepet som her benyttes, bare konnoterer den biologiske rasehierarkiseringen.

At «kultur» og «religion» virker på samme måte som «rase» når det danner grunnlaget i forestillinger om radikal uforenlighet, har vært utgangspunktet i internasjonal forskning på rasisme fra 1980-tallet. I Norge forholder mange akademikere seg som om rasismens landskap i dag er det samme som for tretti år siden, og rasisme som forskningstema er nesten fraværende.

• Synliggjøre tryggheten som er. Å erkjenne alvoret i den nye høyreekstremismen, må ikke gå på bekostning av å synliggjøre den tilliten de aller fleste har til det som binder oss sammen, på tvers av religion, livssyn og politiske anskuelser. Rosetogene forteller tydelig hva det er som kan samle massene. En effekt av akademisk og forskningsmessig spesialisering innenfor mer og mer spesialiserte underfelt av ulike disipliner er også at vi i tiltakende grad er kommet til å studere det som splitter oss, snarere enn det som forener oss i det nye Norge. Her ligger det også en betydelig forskningsmessig utfordring i framtida.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    - Det er en tydelig demonisering av Sandberg, sier André Melchior Larssen. (1082 innlegg) Les mer

  • The Pirate Bay stenges i Norge

    The Pirate Bay stenges i Norge

    Oslo tingrett slår knallhardt ned på ulovlig nedlasting. Men Popcorn Time nevnes ikke i kjennelsen. Telenor bekrefter at de ikke anker. Syv nedlastingssider blir nå blokkert i Norge. (764 innlegg) Les mer

  • Det er de ressurssterke flyktningene som kommer til Europa

    Det er de ressurssterke flyktningene som kommer til Europa

    Det er vel bedre å bruke ressursene slik at flest mulig kan få hjelp, enn å la et forsvinnende lite mindretall få «gullkortet» og emigrere til en kommune i Norge? (544 innlegg) Les mer

  • Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Om eg kom med borna mine til eit framand land, og nokon gav meg moglegheita til å eige ein heim, så ville eg gjere alt eg kunne for å behalde han. (512 innlegg) Les mer

  • NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    Fikk 750 klager på at partiet Rødt ikke får delta i kanalens store partilederdebatter. (288 innlegg) Les mer

  • Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Jeg mener at Norge bør åpne dørene. (279 innlegg) Les mer

  • - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    De neste tre årene kommer minst 8000 syrere til Norge. Mange er høyt utdannet og kan flere språk. (277 innlegg) Les mer

  • Aina Stenersens hyllest til politibevæpning er skremmende

    Aina Stenersens hyllest til politibevæpning er skremmende

    Bevæpnet politi i seg selv skaper ikke trygghet. (227 innlegg) Les mer