Hvorfor har islamofobien framgang i flere europeiske land i vår tid? Hvordan bidrar sosiale medier til å stenge motforestillinger ute?

Tips oss 2400
Sindre Bangstad.

Sindre Bangstad.

Cora Alexa Døving.

Cora Alexa Døving.

Norske akademikere, politikere og intellektuelle har knapt nok vært klar over deloffentligheten på de nye sosiale mediene.
Navn

«Motgift»

Tirsdag, onsdag og lørdag trykker Dagbladet tre kronikker fra «Motgift: Akademisk respons på den nye høyreekstremismen», som kommer ut på Forlaget Manifest/Flamme forlag i dag.

I antologien diskuterer og tilbakeviser akademikere fra ulike fagfelt påstander fra Breiviks manifest. Sigve Indregard er redaktør.

I morgen: Bengt Andersen «Oslo gettoiseres ikke».
Vi står midt inne i det krevende rettsoppgjøret etter 22. juli. Mye tyder på at Anders Behring Breivik sto alene om sine handlinger. Men tankegodset han var påvirket av er han på langt nær alene om. I antologien «Motgift: Akademisk respons på den nye høyreekstremismen» analyseres utviklingstrekk i vår samtid som gruppehat, islamofobi, antisemittisme og økende grad av systematisert mistillit til myndigheter, media og akademikere.

Blant områdene det trengs mer forskning på vil vi peke på følgende:

• Kartlegge og analysere idéstrømninger. De holdninger og påstander vi finner i manifestet til Breivik, på bestemte blogger og i utallige nettdebatter er selvsagt ikke symptomatiske for generell offentlig debatt. Like fullt kan vi spore drypp fra høyreekstreme nettsteder til mainstream norsk offentlighet. Hvordan og i hvilke sammenhenger blir forestillinger og begreper overført fra et radikalt univers til å få en allmenn bruk?

«Snikislamisering» som ble del av norsk politisk språkbruk i 2009 stammer eksempelvis fra nettdebatter fra tidlig på 2000-tallet. Begrepet «smygislamisering» hadde i flere år vært etablert i svenske ekstreme nettdebatter, det danske «stigende islamiseringer» likeså. Kanskje hadde begrepet fått en kortere levetid om linjen til de høyreekstreme bloggerne var blitt gjenkjent?

Innflytelsen gjennom språklige og ideologiske strømninger er særlig viktige å gjenkjenne i forhold til endringer i forestillinger om nasjon, kultur, religion og rase. Mange av de sentrale ideene i konspiratoriske utgaver av islamofobi har, som blant andre Martha Nussbaums nye bok «The New Religious Intolerance» (2012) viser, klare forløpere i klassisk antisemittisme.

Internett er hovedarena for den nye høyreekstremismen, men det betyr ikke at ideologien representerer en form for virtuell verden. Det ligger en forskningsoppgave i å analysere bidragene som kommer fra intellektuelle. Bøker og essayer fra akademikere plasserer islamofobien som noe ganske annet enn en «marginalisert og høyreekstrem bøllekultur».

• Øke kunnskapen om nye sosiale medier. Debatten etter 22. juli har synliggjort at norske akademikere, politikere og intellektuelle knapt nok har vært klar over den deloffentlighet som er etablert på de nye sosiale mediene, og hvordan denne innvirker på etablerte offentligheter. Her er det behov for grundig og systematisk forskning, blant annet på hvordan teknologien i de nye sosiale mediene strukturerer de nye deloffentlighetene, og bidrar til å stenge kritiske motforestillinger ute.

• Stille spørsmålet: Hva kan forklare islamofobiens omfang? Det har liten hensikt om vi fra forskningens side bare skal beskrive og fordømme høyreekstremisme og islamofobi. Det er like viktig å adressere spørsmålet om hva som gjør at bestemte holdninger har fått en appell som i en stor grad overskrider historiske høyre-venstreakser i politikken. Hvorfor har islamofobien framgang i flere europeiske land i vår tid?

Dette er selvsagt et komplisert spørsmål, der samfunnsstrukturelle faktorer nødvendigvis må inngå, som økt arbeidsledighet, økte klasseforskjeller og generelle samfunnsendringer knyttet til innvandring. I tillegg utgjør terror angivelig utført i «islams navn» en åpenbar forklaringsfaktor. Forskning på samfunnsstrukturer bør derfor inngå i «motgiften». Men sosioøkonomiske variabler alene kan ikke forklare islamofobiens framganger både på høyre- og venstresiden av det politiske landskapet. Norge er på ingen måte et unntakstilfelle i europeisk kontekst, og dette til tross for at Norge blant europeiske land har klart seg i særklasse best under finanskrisen. For å forstå dette må også humanistisk forsking på språk og retorikk, bidra til analysen av islamofobiens kraft i samtida; det er ord som legitimerer ekskludering.

Vi etterlyser retoriske analyser av den nye høyreekstremismen og hvordan dette tankegodset legitimerer sine holdninger som ledd i «å bevare våre frihetsverdier», «vestlig sivilisasjon» og som ledd i et forsvar av å beskytte «majoritetens truede identitet». Det trengs også forskning på de transnasjonale nettverkene som er involvert i spredningen og legitimeringen av moderne islamofobi.

Fornye forskningen på rasisme. Rasisme og fascisme er diskreditert og relativt lett gjenkjennelig, og det er dermed et sentralt poeng å ta avstand fra nettopp rasisme i den nye høyreekstremismen. Man legger her merke til hvordan for eksempel Anders Behring Breivik og Peder Are Nøstvold Jensen er særdeles provoserte over at de karakteriseres som rasister og fascister, selv om det altså er solide holdepunkter for at det er nettopp det de er.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Norwegian Defence League (NDL) og, politiske partier som Front National (FN) i Frankrike er alle aktører som meget bevisst distanserer seg fra anklager om rasisme. Argumentet er at religion i motsetning til hudfarge er noe valgt, ikke medfødt, og at det derfor ikke handler om rasisme å ekskludere med utgangspunkt i islam. Hvorvidt en «velger» å bli født inn i en muslimsk familie eller bære et muslimsk navn diskuteres ikke, ei heller at rasismebegrepet som her benyttes, bare konnoterer den biologiske rasehierarkiseringen.

At «kultur» og «religion» virker på samme måte som «rase» når det danner grunnlaget i forestillinger om radikal uforenlighet, har vært utgangspunktet i internasjonal forskning på rasisme fra 1980-tallet. I Norge forholder mange akademikere seg som om rasismens landskap i dag er det samme som for tretti år siden, og rasisme som forskningstema er nesten fraværende.

• Synliggjøre tryggheten som er. Å erkjenne alvoret i den nye høyreekstremismen, må ikke gå på bekostning av å synliggjøre den tilliten de aller fleste har til det som binder oss sammen, på tvers av religion, livssyn og politiske anskuelser. Rosetogene forteller tydelig hva det er som kan samle massene. En effekt av akademisk og forskningsmessig spesialisering innenfor mer og mer spesialiserte underfelt av ulike disipliner er også at vi i tiltakende grad er kommet til å studere det som splitter oss, snarere enn det som forener oss i det nye Norge. Her ligger det også en betydelig forskningsmessig utfordring i framtida.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (1958 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (974 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (781 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer