FILM: Både Jeremy Renner og Ewan McGregor takket nei til å spille Poe. Jeg ser for meg at man var inspirert av Sherlock Holmes-filmenes suksess og ville lage en gotisk-grotesk atmosfære der Edgar Allan Action Poe fikser biffen. Til slutt fant man John Cusack, som takket ja til vise oss hva Poe muligens gjorde de siste dagene før han som lutfattig 40-åring døde av alkohol, opium, kolera, tæring, selvmord eller muligens hundegalskap.  

Mord på mord  

Året er 1849, Poe er verdensberømt for sitt dikt «The Raven», som har gitt ham hele ni dollar i royalty og han sliter med å få publisert sine artikler i The Baltimore Patriot. Samtidig er han dypt forelsket i unge, fagre Emily (Alice Eve), datter av den velhavende kaptein Hamilton (Brendan Gleeson), som truer med å skyte Poe, hvis han ikke ligger unna datteren.  

Samtidig, i en annen del av byen, høres desperate hyl. En kvinne og hennes datter blir funnet døde, dryppende av blod. Politietterforsker Emmett Fields (Luke Evans) synes drapene virker kjent og i neste scene står Edgar Allan Poe på etterforskerens kontor og får vite at en morder har kopiert «Mordene i Rue Morgue», novellen som regnes som verdens første kriminalhistorie. Og verre skal det bli. De ene rituelle mordet mer grotesk enn det forrige, alt klekket ut av Poes mørke fantasi og kopiert av en mystisk morder med sans for gåter og spill. Fields ber Poe om hjelp, naturlig nok.  

Forutsigbar  

Selv synes jeg som regel det er en nedtur når morderen ikke har mer dyptgående motiver for sine handlinger enn en sykelig hang til å leke katt og mus og vise hvor smart han er. Filmen vil muligens skape god stemning når den lokale Poe-foreningen arrangerer kinematografisk aften, men for oss som ikke kjenner den store mesterens noveller i detalj, blir mordstafetten paradoksalt nok et forutsigbart rebusløp.  

Regissør James McTeigue, som debuterte suksessfylt med «V for Vendetta», etterstreber i liten grad originalitet og friskhet. «The Raven» er et middels spennende kostymedrama med blodige korsett og teatralske krangler. På tross av mørke kjellere, skumle smug og levende begravde jomfruer, kjente jeg bare én frysning nedover ryggen. Jeg tror den evig oppfinnsomme Poe, hvis han hadde levd i dag, ville funnet filmen noe konvensjonell i sin bruk av virkemidler. Deretter ville han satt seg ned og forfattet en makaber twitternovelle om nanoteknologi.