ALBUM: Det er i bunn og grunn veldig vanskelig å mislike noe denne karen foretar seg. Tidligere Guns 'N Roses-gitarist, Slash, har på mange måter blitt alle rockgitaristers gallionsfigur.

Med sin særegne fremtoning, vinnende vesen, og ikke minst en umiskjennelig tone, har han vakt begeistring hos musikere, presse og fans siden seint på 80-tallet.

Guns 'N Roses-eventyret endte som alle vet i en bitter feide med bandets sanger og frontfigur Axl Rose. Så var det Velvet Revolver som sto i sentrum, før prosjektet ble parkert i grøftekanten på ubestemt tid.

Arbeidshest

Men Slash hadde ingen intensjoner om å legge seg på en solseng i bakhagen til Sunset Marquis i Hollywood, og samlet derfor sine beste musikerkolleger og ga i 2010 ut soloalbumet «Slash».

Det var liten tvil om at det var samarbeidet med Alter Bridge-vokalist Myles Kennedy som avstedkom som den beste parringen. Kennedy fulgte også Slash på den tilhørende turnéen, altså ikke overraskende at han har fått fulltidsjobb på «Apocalyptic Love». En plate som reparerer mye av det som var en hemsko på forgjengeren.

Stort spekter

Der «Slash» hørtes mer ut som en samleplate og spriket i alle retninger, er «Apocalyptic Love» en mer homogen affære. Slash skriver ikke de råeste riffene eller de beste refrengene, men han lever en helhetlig pakke som er formålstjenelig og Kennedy har en stemme som bærer låtmaterialet på utsøkt vis.

Mest av alt får han vist at han har et stort spekter som gitarist. Han leverer tempomettet rock 'n' roll i hektende «One Last Thrill», prima balladerock i «Far and Away», og mer alternative takter på «Anastasia». Det låter som all klassisk rock skal gjøre, tidløst, organisk og gyngende. Fortsatt en mann for sin flosshatt med andre ord.