(Dagbladet): Allerede dagen etter terrorangrepene 22. juli visste statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at ingenting ville bli helt som før. Han forteller at tanken slo ham mens han satt i helikopteret på vei til Sundvolden hotell:

 - Jeg husker at vi fløy over Utøya, og at jeg så ned og tenkte: Nå er min ungdoms paradis blitt et helvete, sier han til Dagbladet.  

Stoltenberg innser nå at dette paradiset, slik han husker det, er tapt for alltid. Kafébygget skal rives, og Utøya skal bygges opp på nytt.

Men før det skjer, vil han ta et siste farvel.  Statsministeren vil i sommer besøke Utøya alene, for å få ro til å tenke over hvor mye Utøya har betydd for ham.  

- Dette vil være siste siste gang jeg besøker «mitt Utøya», som jeg har besøkt hver sommer siden 1974.

- Riktig å rive

Stoltenberg har aldri før uttalt seg om hva han mener om gjenoppbyggingen av Utøya etter 22. juli. Dagbladet treffer ham på Shetland, der han og kona Ingrid Schulerud i går feiret 17. mai. Her forteller statsministeren at han mener det er riktig å rive Kafébygget.
Han innser at bygget som han alltid har forbundet med glede og engasjement, nå er forbundet med utenkelige grusomheter. 

- Men jeg vil se det igjen før de river det, og tilbringe litt tid på øya, sier han. 

Stoltenberg håper likevel nye Utøya får beholde gamle Utøyas «identitet og sjel». Han minner om at feriestedet også har vært et viktig politisk verksted. Han håper det vil fortsette å inspirere stadig nye ungdomspolitikere til engasjement og framtidstro, som Utøya har gjort for generasjoner før.

Krigshelter

   
Under besøket på Shetland hedret statsministeren de nære båndene mellom Norge og Shetland under andre verdenskrig. Han la ned krans til minne om nordmennene som mistet livet i krigsinnsatsen som ble organisert fra øygruppa, og han traff en av de få gjenværende krigsheltene fra de vågale operasjonene, Sverre Syversen (92).

Stoltenberg mener det går en linje fra 17. mai 1814 til andre verdenskrig, og videre til 22. juli 2011. 

 - Det er tre helt forskjellige begivenheter fra tre helt forskjellige tidsepoker. Men grunnleggende sett handler de alle om frihet og demokrati. I 1814 ble Norge selvstendig, ved at vi fikk på plass en revolusjonerende grunnlov, som ga det norske folk en frihet og et selvstyre som vi aldri før hadde hatt. Kampen mot okkupasjonen under krigen handlet jo om det samme, sier han og fortsetter:

- 22. juli  er noe helt annet, men handler likevel om at vi alle ble minnet på at demokratiet vårt ikke er en selvfølge. Det var et angrep på et av de fremste uttrykkene for folkevalgt styre, nemlig regjeringsbygget. Og det var et angrep på noe av de fineste vi har i demokratiet vårt, nemlig engasjert ungdom på sommerleir.

Frihet og demokrati

Når Stoltenberg hedrer norske krigsveteraner, er det et uttrykk for takknemlighet for et et land der man kan velge regjering og der man kan delta på politisk sommerleir uten å føle frykt.    

De har kjempet for frihet og demokrati, verdier som får forsterket mening når de trues, mener Stoltenberg.  

- Man står ikke jo opp hver dag og tenker at man er så takknemlig for friheten og demokratiet.  Vi tar det som en absolutt selvfølge.  Men i det øyeblikket de er truet, ser man at det er fint at man i Norge trygt kan melde seg inn i en ungdomsorganisasjon og at man kan si hva man vil og være trygg.