Og barna får ikke kalle faren pappa.

Tips oss 2400

Kivi og Monsterhund

  • En sprudlende, og morsom fortelling på rim om barnet Kivi som mest av alt i verden ønsker seg en hund, men når han først får det blir det ikke helt slik han hadde trodd.
  • Sveriges første barnebok der det kjønnsløse hen brukes som personlig pronomen.
  • Forfatter er Jesper Lundqvist og illustratør er Bettina Johansson.
  • Skapte stor kjønnsdebatt i Sverige da den kom ut i januar.
  • Utgitt av Olika forlag i Sverige.
Kjønnsdebatten raser i Sverige, hvor såkalt kjønnsløs oppdragelse er blitt mer og mer populær.

Å bruke hen som pronomen for barna sine er ikke lenger uvanlig i Sverige, men noen tar det et hakk lenger. Barnefaren Linus sier til svensk TV4 at han ikke forteller folk hvilket kjønn barna har, melder svensk TV4,  ifølge TV2.no. Barna får heller ikke kalle ham pappa, men må si foreldre til ham.

Kjønnsnøytrale barnehager

Også i Norge har kjønnsnøytral oppdragelse kommet opp på dagsorden, og det har blitt mer populært med kjønnsnøytrale navn.

I motsetning til Sverige finnes det ingen barnehager som kjører en såkalt kjønnsnøytral modell i Norge.

Barnehagen Egalia i Stocholm bruker en kjønnsnøytral omtale av barna. Hensikten med barnehagen er å forhindre at barna faller inn i kjønnsstereotypier, noe som gjenspeiles i både leker og aktiviter.

Utdanningsforbundet sier til Foreldre & Barn at temaet om kjønnsnøytrale barnehager ikke er noe de har drøftet internt.

Barnebok uten han eller henne

Debatten tok virkelig av i Sverige da barneboka "Kivi og monsterhund" kom ut i slutten av januar. Forfatter Jesper Lundqvist har bevisst ikke gitt hovedkarakteren Kivi et kjønn og refererer til barnet som hen i hele boka.

- Hvorfor ville du skrive en slik barnebok?

- Jeg synes språk er veldig interessant, og jeg ønsket å se om det lot seg gjøre. Hvordan ville barna reagere dersom jeg fjernet kjønnet? Ville de likevel identifisere seg med karakteren? forklarer Lundqvist til Foreldre & Barn.

Han ønsker å fjerne forventningene som kjønn fører til.

- Hver gang du skriver «han» eller «henne», får du en kulturhistorisk bagasje å forholde deg til. Bevisst eller ubevisst må du ta stilling til dine egne og andres bilder, meninger, fordommer og generaliseringer om begrepet mannlig/kvinnelig. Det er utrolig godt å slippe den biten, forklarer Lundqvist.

Sterke reaksjoner

Tilbakemeldingene han har fått på boka, viser at det er de voksne som sliter mest med å godta begrepet hen. Debatten har tatt helt av, og det har vært mange ondsinnede innlegg på ulike nettsider.

- Når folk kommenterer anonymt, strekker de seg gjerne litt lenger, og til tider helt usaklig. Spesielt fra det høyreekstreme miljøet har ukvemsord haglet, men nå har de også meninger om absolutt alt, sier forfatteren.

- Hva tror du de er så redde for?

- Noen kobler det med en slags følelse av at jeg har en overgripende feministisk agenda. En verden hvor det ikke skal eksistere en inndeling av kjønn. Det er absolutt ikke tilfelle, understreker Lundquist.

Ny bok til høsten

Selv har han to døtre på seks og åtte år og ville aldri drømt om å påvirke dem i den ene eller andre retningen.

- De er veldig ulike i både oppførsel og interesser. Hun ene er litt mer guttejente, og hun andre er en virkelig prinsesse. Jeg ville aldri nektet dem å være den de ønsker, men jeg liker at begrepet hen åpner for enda flere muligheter, sier han.

Neste bok om barnet Kivi er allerede skrevet ferdig og skal etter planen lanseres i Sverige til høsten.

- Kjønn er vesentlig

- Jeg må si at jeg er skeptisk til begrepet kjønnsnøytral barneoppdragelse, for kjønn er tross alt en vesentlig del av hvem vi er, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen til Foreldre & Barn.

Etter hans mening er det tilnærmet umulig med en kjønnsnøytral oppvekst etter fylte tre år. Lorentzen påpeker at oppdragelsen bør handle mer om hva slags verdier vi ønsker å gi videre til barna våre.

- Foreldre har ofte ulike former for oppdragelse, og stort sett går det helt fint. Men før eller senere vil barnet selv oppdage hvilket kjønn de er, uavhengig av foreldrene, sier Lorentzen.

Gutter skal ikke gråte

Et eksempel han viser til er ideen om at gutter ikke skal gråte. Han mener det fint går an å likebehandle barn uten å ta vekk begrepet kjønn.

- Hvorfor skal vi oppfordre gutter til ikke å gråte når de slår seg, mens jenter får nærhet og omsorg i samme situasjon? Foreldre må bli mer bevisste på at de muligens stiller ulike krav til gutter og jenter. Så i stedet for en kjønnsnøytral oppdragelse, ønsker jeg en kjønnssensitiv oppdragelse, påpeker Lorentzen.

Opp gjennom årene har det skjedd store endringer i Norge, spesielt i oppdragelsen av jenter.

Mye er endret

- Små piker skulle vokse opp til å bli gode koner. De måtte lage mat, stelle med hjemmet og oppdra barna, forteller Lorentzen.

Slik er det ikke lenger i Norge, og kvinner tar både lengre og høyere utdannelse enn menn. I tillegg ser vi flere kvinner i mannsdominerte yrker uten at det vekker noe særlig oppsikt.

Kjønnsforskeren mener vi bør tenke i samme retning når det kommer til gutter, for det er fremdeles uglesett å gå i en mer feminin retning som gutt.

- Hvorfor er det fremdeles slik at det er ok at jenter leker med biler og tog, mens gutter som leker med dukker, blir sett på som homofile?

- Ja, vi ser at jenter har større valgmuligheter til å utvikle både feminine og maskuline sider enn det gutter har. Nærmer en gutt seg de såkalt feminine lekene, som dukker eller Barbie, er det flere foreldre som kan få litt homoangst, forteller Lorentzen.

Gutter trenger også bekreftelse

Barn i treårsalderen søker bekreftelse som en del av det å bli et jeg. De har også en omsorgsevne, og nettopp derfor er det ikke unormalt om de ønsker å leke med dukker.

- Ser guttene i tillegg at søsteren får mye positiv oppmerksomhet for kjolen hun har på seg, er det ikke rart om han også vil ta på seg kjole for å få den samme tilbakemeldingen. Ingen får vel så mye bekreftelse på seg selv som ei lita jente i en nydelig kjole, undrer kjønnsforskeren.

- Bare så vi har det på det rene, gutter er ikke homofile selv om de kler seg i kjoler og leker med dukker?

- Nei, det finnes ingen forskning som kan bevise det, konstaterer Lorentzen.

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen tar sterk avstand fra svenske Linus' barneoppdragelse.

- Vi definerer hverandre ut ifra kjønn. Derfor er det ekstremt ikke å fortelle barnet og andre rundt hvilket kjønn de er, sier Gerhardsen.

Bør få kalle foreldre mamma og pappa

Når han i tillegg nekter barna å kalle ham pappa, kan dette få negative konsekvenser.

- Barn må få lov til å kalle familie etter hvilken rolle de har, om det er mamma, pappa, onkel eller tante. Det handler om barnets relasjonsbegrep, ikke om kjønn, understreker psykologen.

Derimot stiller Gerhardsen seg positivt til bruken av det kjønnsløse pronomen hen.

- Det finnes andre land i Europa som bare har nøytrale pronomen for kjønn. Også i det samiske språket er det slik, sier hun.

Fascinerende debatt

Gerhardsen mener at debatten i Sverige er fascinerende, og hun liker at det gir muligheter til å definere kjønn mye bredere.

- Det må være lov til å ligne litt på hverandre når man er barn. Du skal lete deg i hjel for å finne helt nøytrale produkter til barn. Det er enten tøffe flammer til gutter eller glitrende rosa til jenter, forklarer hun.

Gerhardsen støtter også kjønnsforsker Lorentzen, som mener at det fremdeles er vanskeligere for gutter å få leke med feminine leker enn omvendt.

- Det er ikke et problem å si til foreldrene til en jente at hun er en guttejente, men tenk deg reaksjonen dersom du sier til foreldrene til en gutt at han er feminin, forteller hun og legger til:

- Jeg tror at ordet hen ville vært et positivt tilskudd i det norske språk, avslutter Gerhardsen.

Les også:
Hvordan takle barns raseriutbrudd
Vi må presse barna mer
Derfor velger jenter dukker


Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.
Lik Dagbladet på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    - Det er en tydelig demonisering av Sandberg, sier André Melchior Larssen. (1082 innlegg) Les mer

  • The Pirate Bay stenges i Norge

    The Pirate Bay stenges i Norge

    Oslo tingrett slår knallhardt ned på ulovlig nedlasting. Men Popcorn Time nevnes ikke i kjennelsen. Telenor bekrefter at de ikke anker. Syv nedlastingssider blir nå blokkert i Norge. (764 innlegg) Les mer

  • Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Om eg kom med borna mine til eit framand land, og nokon gav meg moglegheita til å eige ein heim, så ville eg gjere alt eg kunne for å behalde han. (498 innlegg) Les mer

  • Med kameler i vrangstrupen

    Med kameler i vrangstrupen

    Noen KrF-ere tror ennå det er mulig å forene budskapet om nestekjærlighet med støtte til Frp. (292 innlegg) Les mer

  • NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    Fikk 750 klager på at partiet Rødt ikke får delta i kanalens store partilederdebatter. (288 innlegg) Les mer

  • Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Jeg mener at Norge bør åpne dørene. (279 innlegg) Les mer

  • - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    De neste tre årene kommer minst 8000 syrere til Norge. Mange er høyt utdannet og kan flere språk. (277 innlegg) Les mer

  • Aina Stenersens hyllest til politibevæpning er skremmende

    Aina Stenersens hyllest til politibevæpning er skremmende

    Bevæpnet politi i seg selv skaper ikke trygghet. (227 innlegg) Les mer