Viktig analyse av et ytterliggående ideologisk landskap.

Tips oss 2400

«Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen»

  • Forfatter: Sigve Indregard (red.)
  • Forlag: Flamme og Manifest
 
ANMELDELSE: Kan akademikere bidra i diskusjoner om Anders Behring Breiviks ideologiske tankegods? Bør de bidra?

Det synes redaksjonene i Flamme Forlag og Manifest Forlag, som har gått sammen om å la 26 bidragsytere svare på påstander som på en eller annen måte blir fremmet i Breiviks «manifest».


Ufortjent PR?


Dette er en bokidé som i allerede utgangspunktet vil møte motbør. Hvorfor skal man respondere på noe som helst av det massemorderen har skrevet? Vil ikke oppmerksomheten forvandle ham til premissleverandør og ideolog? Er ikke straffen for ugjerningene den eneste responsen Breivik fortjener? Jo, slik er det nok, men «Motgift» handler mindre om ham enn om de tankemønstrene, argumentene og eksemplene som kommer fram i samlingen av tekster han publiserte på nettet før han gikk ut for å drepe uskyldige mennesker. Dels handler det om å plassere manifestet i et ytterliggående ideologisk landskap der det finnes flere. Dels handler det om å argumentere mot dem som sier «han har jo litt rett», et forsøk på å ta en del utbredte påstander på alvor.


Akademisk oppgave


En annen innvending går på tanken om akademisk respons. Hvis det er slik at disse holdningene finnes der ute blant folk, er det ikke arrogant å tenke seg at man kan møte dem med akademisk kunnskap? Tanken om at politiske motstandere er uenige fordi de ikke vet nok kan være uutholdelig. Hvem er disse akademikerne som skal sitte med rød penn og rette andre? Svaret antologien gir er godt. Det er viktig å bryte med tanken om at akademikere ikke våger å snakke om kontroversielle emner. Det er viktig å vise fram den forskningen som faktisk gjøres. Og — ja — det er akademikeres oppgave å bidra til å kvalifisere debatten. Som Cathrine Holst skriver i sitt bidrag: «De som kommer med påstander i strid med etablert kunnskap eller «mener» sterkt, men uklart, må imidlertid finne seg i å bli møtt med innsigelser».


I en tradisjon


I «Motgift» finnes mange slike innsigelser, fra mange fagfelter. Antallet bidragsytere er en verdi i seg selv — disse diskusjonene lider ofte under å bli ført av for få aktører. Breiviks manifest er viktig som utgangspunkt fordi ideene, referansene, sitatene — og kombinasjoner av disse — deles av flere ekstreme grupperinger i dag. For denne leseren er «Motgift» best der antologien holder seg til ekstremismen — som i artikkelen om kontrajihadismen, signert redaktør Indregard og Øyvind Strømmen, eller i Øystein Sørensens gjennomgang av hvordan man kan se Breivik i en nokså konkret europeisk neofascistisk tradisjon. «Motgift» tar også lange skritt vekk fra det som er «ekstremt»: Hvert kapittel innledes med to sitater — stort sett ett fra Breiviks manifest, og ett som er uttrykk for mer gjengse holdninger i den norske offentligheten i dag. Det er ikke uproblematisk — er det ikke å stemple folk på uredelig vis? Hva har Knausgård med Breivik å gjøre?


Vanskelig balanse


Takket være sobre og stort sett presise tekster balanserer redaktørene og bidragsyterne bra, selv om det åpenbart ikke alltid er enkelt, som når to artikkelforfattere synes det er nødvendig å komme med denne avveiningen: «Men selv om Breiviks teorier om innvandring som en form for islamsk kolonisering er feil, betyr ikke det at innvandring er et enkelt og ukomplisert felt». Kan «Motgift» fungere som motgift? Det er lett å miste troen på at slike tekster kan endre noe, for eksempel når Oddbjørn Leirvik starter sitt innlegg, et svar på påstanden «Islam er i krig med vesten», med å si at det kommer an på hva vi mener med «islam» og hva vi mener med «vesten».


Relativisering?


Det er så man hører det knatrer i kontrajihad-ideologenes tastaturer. Prøver de ikke bare å relativisere det som egentlig står fjellstøtt til Dovre faller, disse akademikerne? Det er interessant at det ofte er dem som sier verden ikke er svart/hvit som sitter på bevisbyrden. Leirvik gjør en god jobb videre i teksten med å føre bevis — rolige, gode argumenter for at konflikter ikke følger rene, religiøse eller sivilisatoriske grenser: «Religion er berre eitt av mange avgjerande element i eit konfliktmønster der motsetnader ofte går på kryss og tvers av religionsgrensene».


Språklige midler


Men igjen — virker dette? Økonomen Lars Gunnesdal er inne på hvorfor det ikke er lett å være optimist, selv når vi snakker om påpekninger av rene faktafeil: «Påstander som disse lever videre i en slags zombietilværelse, selv etter at de har blitt grundig avvist og tilbakevist.» Man har ikke noe annet valg enn å forsøke likevel. Har vi tro på argumenter, på språket som middel til påvirkning og endring, utgjør dette prosjektet et svært viktig dugnadsarbeid.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør