Oslo har ingen gettoer i dag. Når vi blir 200 000 flere, krever det politisk innsats å beholde det slik.

Tips oss 2400
Cornelia Kristiansen.

Cornelia Kristiansen.

Folks erfaringer fra Oslo er forskjellige, og mangfold er selvfølgelig ikke problemfritt. Selv er jeg fornøyd med å ha vokst opp i et multikulturelt miljø, og vil verken ha mine barn på en skole med bare «innvandrere» eller bare «norske». Jeg er overbevist om at de i så fall ville gått glipp av noe viktig. Det å vokse opp i et miljø der det er folk med forskjellig bakgrunn, både kulturelt og økonomisk, øker toleransen; dette halvklamme ordet som likevel rommer noe av det viktigste i et velfungerende samfunn.

Storbyforsker Bengt Andersen viste i sin kronikk fra boka «Motgift» (Manifest/Flamme) at det ikke er grunnlag for å snakke om gettodannelser i Groruddalen. Altså at det, til tross for at det i enkelte områder er en dominerende andel innvandrere, verken er områder med stor sosial nød, opprettelse av separatsamfunn eller såkalte «no-go-areas», der politiet ikke tør å gå. Det er dessuten mye mobilitet blant nye nordmenn. Han har også intervjuet unge innvandrere som gjennomgående gir uttrykk for at de gjerne vil ha «norske» naboer. De vil altså heller ikke leve separat fra storsamfunnet.

Enhetsskolen er vår fremste integreringsarena, og er derfor mye diskutert når demografi i Oslo tas opp. Jeg gikk på en skole på Oslo øst der vi på ungdomsskolen var 21 nasjonaliteter fordelt på to klasser. Foreldrene var fra Sverige, Polen, Kroatia, Makedonia, Pakistan, Peru, Nicaragua, Vietnam, for å nevne noen. Første skoledag lærte vi samme sang både på norsk og urdu. Ble det servert pølser, hadde vi også kyllingpølser. Dette med kultur var aldri noen stor greie. Den ekstra nasjonstilhørigheten var mer som tilknytning til et fotballag. Noe som tross alt ikke kommer opp så mye i skolehverdagen.

Folk med alle bakgrunner (også de etnisk norske) hadde dessuten forskjellig økonomi, og alt som skulle koste penger ble lagt på et så lavt kostnadsnivå at alle kunne være med.

Overgangen til videregående skole ble stor. Fra å gå i en klasse med en 50/50-blanding av folk med norske og utenlandske foreldre, gikk jeg på en så godt som helt hvit videregående skole vest i byen, der 90 prosent kom fra vest og hvor alle hadde høyt snitt fra ungdomsskolen. Denne ensformigheten skapte også et enormt prestasjonspress. I tillegg var det ærlig talt litt kjedelig. I skolegården gikk alle med de samme piratbuksene.

Statsviter Helge Renå fortalte i Aftenposten for ei tid siden at han var eneste etnisk norske på Hersleb ungdomsskole på 90-tallet. Han skrev at vi bør kunne være enig i to ting: At elever med foreldre av utenlandsk opprinnelse tilfører skolen en merverdi, men også at alle skoler bør ha en viss andel elever med foreldre med norsk opprinnelse.

Jan Bøhler har sagt vi bør sikre at en fjerdedel av elevene har norsk opprinnelse. Renå (og jeg) har samme innstilling. Utdanningsetatens tall viser at på 16 av Oslos 125 skoler er andelen lavere enn dette. Her må det gå an å gjøre noen lokale tilpasninger. 40 skoler har for øvrig mindre enn 25 prosent innvandrere. De fleste ligger i vest, men også skoler ved villaområder på Nordstrand, Oppsal/Bøler og Høybråten er med her.

Sammensetningen av elever påvirkes av bostedsmønstre, og det er ingen hemmelighet at både generelt dårligere økonomi og innvandreres ønske om å bo i nærheten av noen med samme bakgrunn gjør at de fleste av dem bor øst i Oslo.

Vi vet nå at Oslos folketall vil stige med 200 000 fram mot 2030. Det er nå vi kan ta politiske grep. Det viktigste vil være boligpolitikk. Boligbyggingen i Oslo har ikke stått i forhold til befolkningsveksten. Dette skaper prisstigning og presser ut dem med mindre ressurser. På vestkanten er det dessuten lange tradisjoner for å bruke advokathjelp dersom man ikke liker utviklingen i nabolaget. Politikerne må tørre å legge seg ut med dem. Det bør satses mer på blokker med billige leiligheter også i vest og flere kommunale boliger til dem som akkurat er kommet hit. Det er nå vi kan forme framtida.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Et dødelig forbudsprodukt

    Et dødelig forbudsprodukt

    Syntetisk cannabis slår ikke ut på dagens praksis med urinkontroll av ungdom som er tatt for hasjrøyking. Det kan skape dødelige utfall. (728 innlegg) Les mer

  • Hold trykket oppe

    Hold trykket oppe

    Dagbladet mener. (394 innlegg) Les mer

  • - Jeg har lært meg å leve med nettrollene

    - Jeg har lært meg å leve med nettrollene

    Hadia Tajik er godt kjent med «nettrollene». Hun har lært seg å leve med dem. (273 innlegg) Les mer

  • Køprising - før ny E18

    Køprising - før ny E18

    Køprising er det beste virkemidlet vi har (193 innlegg) Les mer

  • Sju myter om norsk hvalfangst

    Sju myter om norsk hvalfangst

    Det foregår en grønnvasking av norsk hvalfangst her til lands som ikke har vitenskapelig hold. (180 innlegg) Les mer

  • BSU-ordningen bør avvikles

    BSU-ordningen bør avvikles

    Den representerer en lite effektiv næringspolitikk og øker klasseskillet blant unge. (153 innlegg) Les mer

  • Flyktninger: en motvillig respons

    Flyktninger: en motvillig respons

    Den nåværende norsk ordningen er umenneskelig. (152 innlegg) Les mer

  • Byutvikling på pinebenken

    Byutvikling på pinebenken

    Vi kan ikke akseptere at forvaltning av fellesområder kalles "sosial kontroll" og overlates til en restaurant i Østbanehallen. (128 innlegg) Les mer