Tobarnsfaren risikerer å miste kontakten med barna og samboeren på Skedsmokorset.

Tips oss 2400
PAPPAGUTTER: - De er veldig knyttet til faren sin. De er gutter, ser opp til ham, leker, spiller fotball. De trenger faren sin, sier Susanne om sine to sønner.

PAPPAGUTTER: - De er veldig knyttet til faren sin. De er gutter, ser opp til ham, leker, spiller fotball. De trenger faren sin, sier Susanne om sine to sønner.

KRITISK: Advokat Arne Seland mener UNE må ta hensyn til familiens barn. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet

KRITISK: Advokat Arne Seland mener UNE må ta hensyn til familiens barn. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet

FORLOVET: Samuel Emeka Obi og Susanne Kaya Gustavsen har vært samboere i åtte år og planlegger å gifte seg. Foto: Privat

FORLOVET: Samuel Emeka Obi og Susanne Kaya Gustavsen har vært samboere i åtte år og planlegger å gifte seg. Foto: Privat

Norske myndigheter vil kaste ut den nigerianske tobarnsfaren Samuel Emeka Obi. De to barna hans risikerer å miste kontakten med sin far. Susanne Kaya Gustavsen kan miste kontakten med sin samboer.

Familiens advokat, Arne Seland, har nå stevnet staten. Saken er berammet i Oslo tingrett i høst. Norske myndigheter mener det er tvil om Samuels identitet. Og at det ikke er mulig for ham å rette det opp, da dokumenter fra nigerianske myndigheter har for lav troverdighet for dem (for lav notoritet).

Oljesamarbeid

Samtidig som norske myndigheter mener det ikke er mulig å stole på offisielle nigerianske dokumenter, har Norge et omfattende økonomisk engasjement i Nigeria og statseide Statoil er tungt involvert i nigerianske oljeprosjekter. Advokaten mener det er et paradoks.

- Vi kan inngå milliardkontrakter med dem når det gjelder olje. Da er det ingen notoritetproblemer, sier Seland til Dagbladet.

Norge inngikk i 2003 et samarbeid mellom Oljedirektoratet og det nigerianske Department of Petroleum Resources. Vi er også involvert i Olje for utvikling-programmet.

Statoil

Statoil har vært i landet siden 1992 og begynte produksjon på et offshore oljefelt (Agbami) i midten av 2008. Det statseide oljeselskapet har også rettigheter i flere andre blokker. I april i år ble det inngått en avtale mellom Nigeria og de nordiske landene innen energisektoren. Avtalen legger opp til at nordisk privat sektor kan investere og utvikle energiprosjekter i Nigeria i tillegg til kompetanse og teknologi overføring. Norge eksporterte fisk og offshore-tjenester for nesten to milliarder kroner i 2010. Den norske ambassaden selv opplyser at de bilaterale forbindelsene er gode og går tilbake til uavhengigheten i 1960.

Samuels problem er at han har fått to pass med to ulike datoer. Han sier han selv forsøkte å rette opp dette første gang han søkte asyl, og også andre ganger han var i kontakt med norske myndigheter.

Samuel har fortalt Dagbladet at han mistet ID-papirer sine da huset han bodde i brant i 2001.

- Da jeg fikk nytt pass i 2002, så skrev de inn feil fødselsdato. Jeg visste at datoen var feil da jeg dro, men jeg måtte dra, det var for farlig å bli i Nigeria, sier Samuel til Dagbladet.

Samuel sier han dro fra Nigeria fordi området han bodde i var plaget med stadig voldelige konflikter og sammenstøt.

Feil dato

I passet hans fra 2002 var det oppgitt at han var født 28.03.1972. Riktig fødselsår skal være 1978. Da han fikk nytt pass i 2007, ble dette rettet. Før han fikk det nye passet fra ambassaden i Stockholm, hadde han fått bekreftelse fra nigerianske myndigheter om at det var gjort en feil fra deres side da det første passet ble utstedet. I tillegg fikk han en fødselsattest fra sykehuset Samuel var født på i Nigeria.

Men det holder ikke for UNE. Dokumenter fra nigerianske myndigheter har altså for lav troverdighet for dem.

- Skapt tvil

Dette gjentas i Statens tilsvar, ført i pennen av advokatfullmektig Marit Asphaug i advokatselskapet Riisa & co.

I tilsvaret heter det blant annet:

- Har personen selv skapt tvil omkring sin identitet ved å operere med flere ulike identiteter, anses ikke pass som tilstrekkelig for å sannsynliggjøre dennes identitet hvor passet ikke har den nødvendige notoritet.

- En verifisering av nigerianske dokumenter vil ikke være egnet til å avklare dokumentenes ekthet, da sett hen til landinformasjon som tilsier at det er enkelt å skaffe nigerianske dokumenter med uriktig innhold.

- Så lenge klagerens pass ikke kan legges til grunn som tilstrekkelig dokumentasjon på klagerenes identitet, vil ikke ytterligere dokumenter av lav notoritet eller fremsatte forklaringer medføre at identeiten kan legges til grunn som sannsynliggjort.

Reagerer

Familiens advokat reagerer på tilsvaret:

- I praksis sier de at personer som er i en situasjon som dette ikke har noen mulighet til å dokumentere hvem de er. Staten setter dem i en håpløs situasjon. Vi kan ikke ha et samfunn der personer som kommer fra enkelte land i praksis ikke skal ha mulighet til å etablere en identitet, sier Seland til Dagbladet.

I 2011 ble Norge dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) etter at en kvinne fra den dominikanske republikk hadde blitt utvist fordi hun var kjent skyldig i grove brudd på utlendingsloven. EMD konkluderte blant annet med at Norge ikke hadde tatt nok hensyn til kvinnens barn.

Seland mener anførselene fra statens advokat er i strid med konklusjonen i denne dommen. Etter EMD-dommen foreslo UDI flere endringer, for å unngå nye menneskerettighetsbrudd, og for å ta hensyn til barnas beste.

- Fullt ut

Pål Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet, har på generelt grunnlag tidligere sagt følgende til Dagbladet om utenlandske personers muligheter til å dokumentere sin egen identitiet:

- I saker hvor utlendingsmyndighetene mener at personene ikke gjør det de selv kan gjøre for å avklare ideniteten, så må det få konsekvenser. Men i de tilfeller hvor vedkommende ikke har muligheten til å hjelpe til, og det også er vurderingen til utlendingsmyndighetene, så vil det stille seg annerledes.

- Hvis en mener vedkommende har bidratt fullt ut, må det være mulig å etablere en identitet, sa Lønseth.
I denne artikkelen