FILM: Barry Sonnenfeld sikret seg en plass i mitt hjerte da han laget en helstøpt filmversjon av Elmore Leonards «Get Shorty». To år seinere kom enda en positiv overraskelse, «Men in Black». Siden har det gått nedover.  

Utgangspunktet før morgendagens premiere er langt fra optimalt. Ti år er gått siden «Men in Black II», som dessuten gikk med betydelig mindre overskudd enn forgjengeren og ble slaktet av både kritikere og fans. Dernest risikerer man at Will Smith har mistet noe av piffen (dette er superstjernas første film på fire år) og at Tommy Lee Jones, som ble født gammel og grinete, vil være i overkant knirkete i leddene denne gangen.  

På toppen av dette har produksjonen vært lang og kronglete. Inkluderer vi markedsføring og distribusjon, har filmen allerede svidd av vanvittige 375 millioner dollar.  

Monsterskurk  

Heldigvis har filmens mange skriptdoktorer pønsket ut såpass gode ideer at filmen er underholdende i lange partier. Den mest grunnleggende er å la mye av historien foregå i 1969, der Josh Brolin spiller den unge agent K, mens Will Smith fremdeles er agent J, så du kan trygt anta at noen har foretatt en reise i tid.  

Den strålende åpningsscenen foregår på månen, der bogloditten Boris får hjelp til å bryte ut av fengsel. Jemaine Clement («Flight of the Conchords») er frydefullt monstrøs som Boris og burde fått flere replikker utover i filmen, i stedet for frådende brøl. En annen fornøyelig karakter er Michael Stuhlbarg som Griffin, en tilsynelatende naiv gnom som kan se alle mulige framtidsscenarier i minste detalj. Det er slitsomt å være Griffin.  

Litt følelser  

Forholdet mellom J og K i nåtid bringer ikke mye nytt, så tidsreisen gir etterlengtet nytt blod i form av Brolin. Han er forbausende lik Lee Jones, bortsett fra at han har et smil på lur og viser menneskelige følelser. Vi ser antydninger til en kjærlighetshistorie mellom K og agent O (Emma Thompson/Alice Eve) og på slutten opplever J noe som får ham til å se egen livshistorie i et nytt lys.  

Men la oss ikke glemme at dette er en kompisfilm om to karer med «speisa gønnere» som bekjemper onde romvesener for å beskytte de gode. Mange av filmens påfunn er derfor sprelske, bokstavelig talt. Og slimete. Hvis du ikke vil se Will Smith slåss med en sleip kjempefisk, bør du velge noe annet.