KONSERT: BERGEN (Dagbladet): Jon Balke (56) er i full gang med å forberede Artist in Residence-jobben ved Moldejazz i juli, men de siste dagene er det andre ting som har opptatt komponisten og pianisten:

«Obra reflejante» - ny musikk skrevet for Bergen Big Band og uroppført av storbandet i Korskirken i går kveld med Balke ledende det hele fra tangentene og ei afrikansk tromme.

Kriserammet

Uten å være programmusikk, speiler og dramatiserer verket historien til en spansk kvinne, Sonia, som har forlatt det kriserammede hjemlandet Spania i håp om å finne jobb og et nytt livsgrunnlag i Norge. Publikum — dessverre hadde altfor få latt seg friste inn fra solskinnskveldens utegleder — fikk historien trykket på norsk og opplest på spansk, og kunne på den måte følge Balke/BBBs «fortelling» og selv lytte etter historiens høyst menneskelige følelser av sorg, glede, håp og håpløshet.

Verket ble også programpresentert som en hyllest til arbeidet og ikke minst lyden av arbeid - men hvordan ble så alle disse gode intensjoner omsatt i storbandmusikk?

Tradisjonelt

Jo, på håndverksmessig godt, men forbausende tradisjonelt vis.

Balkes dynamisk/dramaturgiske linje startet «nede» i en lavmælt saksofonkvintett, tok seg god tid til å øke temperaturen jevnt gjennom forløp av rett nok skiftende tempi, rytmikk og klang, og heller ikke melodisk eller harmonisk ble det tilvante utfordret veldig brått eller heftig.

Først i det siste kvarteret av den om lag 50 minutter lange konserten var det som om både komponist og band syntes de hadde vært flinke lenge nok (hvilket de vitterlig hadde vært) og ga etter for lysten til å være litt gærne i tillegg.

Da bygget de opp mot et klimaks som ble desto mer effektivt da blåserne helt mot slutten forlot scenen, lot «kompet» sitte igjen og viste hvor sårbart et velfungerende fellesskap egentlig er når ting først begynner å rakne.

Fint tenkt, fint spilt, men litt for lite gjennomprøvd til helt å få luft under vingene? Tror kanskje det.