ALBUM: Regina Spektor har etter fem albumutgivelser plassert seg trygt i kategorien «pianoforteller».

Med sjarm, vidd og humor lager hun piano- og vokaldrevne låter med popfot og en tidløs, sjangeroverskridende kvalitet.

Fortellerfokuset er både hennes styrke og svakhet.

På plussiden har Spektor en sjelden tilstedeværelse og ekspressivitet i formidlingen, godt hjulpet av en sterk og klangfull stemme med bredde.

Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet av lekenheten hun utviser som menneskelig trompet i «The Party» og tøysete italiener i «Oh Marcello», og i 50-tallsballaden «How» feier hun glatt til side forestillinger om at hun tyr til humor for å kompensere for stemmeprakt.

Men selv om hun i det trillende førstesporet «Small Town Moon» leverer en virkelig førsteklasses låt, får musikken tidvis litt for mye preg av akkompagnement, så lenge det teatralske er i førersetet.