Operaen og teatrene sukker over Huitfeldts kjedelige jubileumskrav. Har de egentlig rett til det, spør Geir Ramnefjell.

Tips oss 2400
Man skulle tro det var hyggelig å markere jubileer, men akkurat nå er fest og moro blitt de mest omstridte sakene i norsk kulturliv. I 2014 er det 200 år siden grunnloven ble skrevet på Eidsvoll. Kulturminister Anniken Huitfeldt har skjønt at ansvaret vil falle på henne, og har med sin sedvanlige - og ofte befriende - praktiske tilnærming til kulturpolitikken sendt ansvaret videre til institusjonene. Det er lett å forstå tankegangen. Institusjonene får penger i massevis fra staten, og skal uansett fylle programmet for 2014. Dermed kan staten spare litt i budsjettet til ekstraordinære kulturtiltak for å markere grunnlovsjubileet, samtidig som de som har greie på det kan finne på noe festlig innenfor temaet «grunnlovsjubileum». Vinn-vinn. Penger spart. Institusjonene har også fått et tema til: I 2013 er det 100 år siden kvinnelig stemmerett ble innført i Norge. Ministeren vil at de skal finne på noe rundt det også.

Planen har en ulempe: kulturlivet hater den, og høyresiden har begynt å skrike seg hese om sitt favoritt-tema: “kunstens frihet”.

Noen ønsker å framstille Anniken Huitfeldt nærmest som en nordkoreansk statsleder, som befaler sentralstyrt feiring. Så ille er dette virkelig ikke. I kulturlivet tror jeg hun i denne saken mer oppfattes som en litt streng, gammel rektor som krever at elevforestillingen i år skal handle om mobbing. Og året etter gjerne om hærverk og tagging. Du kan nesten høre motivasjonen sive ut av kroppene på operasjef Tom Remlow og teatersjefene Arne Nøst ved Rogaland teater og Hanne Tømta ved Nationaltheatret når de uttaler seg om hvorfor kravene fra ministeren om jubileumsmarkeringene er en dårlig idé. «Kunstens frihet» er det prinsipielle argumentet, men i bunn og grunn handler det nok om at de synes det er utrolig kjedelig å tenke tanken på å lage en grunnlovsforestilling, eller en kvinnelig stemmeretts-forestilling på bestilling. Skoleelevenes pålagte mobbeforestillinger blir kjedelige saker, og det er det stor fare for at Nationaltheatrets Eidsvoll-markering også blir - samme hvor mye man prøver å lage et stykke som gjør jubileet «aktuelt - også for vår tid». Oppgitt stønning fra teatersjefene allerede nå er i alle fall et dårlig forvarsel.

Det er ikke fullstendig urimelig å kreve disse tingene av institusjonene, men det er lite klokt. Det kan være med på å ødelegge respekten for at staten faktisk har rett til å blande seg inn i kulturen. Den finansierer den, tross alt. Hvis vi mener alvor med å ha kultur som et eget politikkområde, er det selvfølgelig legitimt at staten tar grep som gjør at kulturlivet utvikler seg i den retningen man mener er bra for kulturen selv - og for samfunnet rundt. Kulturlivet er avhengig av frihet og romslig, kreativt albuerom - men den er ikke hellig og unntatt fra inngripen utenfra. Mange i kulturlivet mener for eksempel at radikal kjønnskvotering er utenkelig, rett og slett fordi det dreier seg om kunst. Enten er det fordekt argumentasjon, eller så er det himmelropende naivt. Å tro at kulturlivet er unntatt fra økonomiske og sosiale maktstrukturer som påvirker resten av samfunnet, er å leve i en boble. Det er i slike strukturelle spørsmål; økonomiske rammebetingelser enten det gjelder støttesummer eller rammebetingelser for bokbransjen og mediene, kulturministeren burde investere sin politiske kapital.

Frihetsbegrepet er et populært argument i politisk debatt, men akkurat som på andre politikkområder betyr det som regel først og fremst at man vil endre spillereglene. Høyresiden sier de vil gi kunsten mer frihet - men vil selvfølgelig også legge sine egne prioriteringer inn i kulturpolitikken. De vil ha flere private sponsorer, men hvis ikke det lar seg oppdrive - vil kulturlivet da måtte nøye seg med mindre budsjetter? Hva skjer med kringkastingsavgiften? NRKs særstilling som kvalitetsleverandør kan være truet. Det er ikke mye frihet å finne i reduserte økonomiske rammer. Frps kulturpolitiske talsmann, Ib Thomsen, vil gjøre kunstnerne så frie at de sulter - og dermed lager bedre kunst.

Det var ganske andre toner å høre fra Anniken Huitfeldt da hun holdt tale ved åpningen av festspillene i Bergen denne uka. Der berømmet hun festspillsjef Per Boye Hansen for aldri å ha sluttet å insistere på at kunsten kan og skal fungere som premissleverandør for politikken. Det ville være ironisk om hun i neste omgang pålegger samme Boye Hansen, som er påtroppende operasjef, å lage en jubileumsforestilling for 1814.

Vil Huitfeldt markere jubileer, får hun opprette egne styringsgrupper med budsjett til å bestille prosjekter - som kanskje både Hanne Tømta og Per Boye Hansen gjerne vil bidra til frivillig, hvis de får en hyggelig henvendelse. Det er jo alltid hyggeligere å bli spurt enn å bli tvunget.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Alt jeg ber om er å være likeverdig

    Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på? (610 innlegg) Les mer

  • Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

    Overfisking og jordbruk kan føre til enorme tap av arter. (514 innlegg) Les mer

  • Det handler om dyreverd

    Det handler om dyreverd

    Det var ikke for sent. Heldigvis. Til å forstå. Til virkelig å ta inn over meg hvordan rev og mink lider i fangenskap. (391 innlegg) Les mer

  • George var 14 år gammel da han  ble henrettet

    George var 14 år gammel da han ble henrettet

    Måtte sitte på en telefonkatalog for å passe i den elektriske stolen. Nå er han blitt renvasket. (345 innlegg) Les mer

  • (268 innlegg) Les mer

  • Barnas kjønnede julegaver

    Barnas kjønnede julegaver

    Nesten før barna selv oppdager at det finnes to kjønn, blir de fortalt hvilke leker de skal interessere seg for. (181 innlegg) Les mer

  • «Nå sprekker virkelig krona»

    «Nå sprekker virkelig krona»

    «Perfekt storm» gir kraftig kursfall. (178 innlegg) Les mer

  • Gisseltakeren identifisert som «hatets sjeik», en drapssiktet selverklært «spirituell healer»

    Gisseltakeren identifisert som «hatets sjeik», en drapssiktet selverklært «spirituell healer»

    Siktet for medvirkning til drap på ekskona. (176 innlegg) Les mer