ANMELDELSE: Regine har tippet tretti, er singel og gravid med en kar som er dratt sin kos. Jobben som blomsterdekoratør er nærmest en protest mot den vellykkede og støyende akademikerfamilien hun kommer fra.

Regine føler seg som «skuffelsen». Da hun møter manusforfatteren Karl Henrik, ser lykken plutselig oppnåelig ut.

Men er det mulig å ha et kjærlighetsforhold til en mann som har bodd hele livet sammen med en sykelig kontrollerende mor? Hvor mange skjelletter i skapet kan de to tåle?

Fortidens lange skygger

«I skyggen av store trær» er Kristine Henningsens debutroman og har mye å by på.

Her er saabyske Oslo-bilder, romantikk og sorgfullhet, opprivende familiemiddager og skandaløse begravelser.

Kjærlighetshistorien kan virke velkjent, men inntrykket dempes hele tiden ved at Henningsen legger historier bak historien. Hun lar synsvinkelen skifte mellom de to elskende, og avdekker stadig nye fliker av bakgrunnen deres.

Karl Henriks liv med en mor som gjennom oppveksten klistret den lille gutten til seg, og avskar ham fra kontakt med jevnaldrende, gir en fin og dyster klangbunn. Vi skjønner det ligger noe bak morens angst, og denne hemmeligheten gir spenning til teksten.

Også Regines betente forhold til den ambisiøse moren, er godt skildret. I beskrivelsen av denne mater familias viser Henningsen et betydelig anlegg for treffende og infam satire.

Drama

Romanen tangerer det klisjé- og chicklit-aktige. Dybden i fortellingen, særlig skildringen av forholdet mellom Karl Henrik og moren, motarbeider lenge det inntrykket. Men når slutten nærmer seg og siste omdreining i kjærlighetshistorien tas, har det blitt litt mye drama.

Tendensen til å overdramatisere - å la skikkelsene overreagere på hendelser - svekker helhetsinntrykket.  

«I skyggen av store trær» underholder fra begynnelse til slutt og viser en talentfull debutant som har noe å fortelle, men som i iveren smører litt godt på.