LÅT: Karpe Diem har laget — mange — mer fengende publikumsfrierier enn dette. Men aldri noen tøffere.

Hardt og skittent

Et skittent, borrende «Come Together»-aktig bassriff innleder den nye Karpe Diem-singelen, og det lysner aldri i løpet av drøyt tre og et halvt minutt.

Strengt, hardt og stramt (forhåndsvarslet om at det låter som Beastie Boys stemmer), med en svært pregnant samling énlinjere som spyttes ut på en slik måte at Magdis karakteristiske rullende «r»-lyder formelig klaprer mellom beatsene.

Selv ikke noen myke, vemodige innsmett av synth pynter opp det grimme inntrykket.

Oppgjør med gamlesjefen

Hvor kommer så angeren og vemodet fra?

«Vi trodde på to ting: Frank Bakke og gud. Nå tror jeg bare på én av de», heter det i en av linjene — et dårlig skjult angrep på deres tidligere plateselskapssjef i Cosmos Music.

Dette bruddet har åpenbart tung symbolverdi for duoen:

Resten av låten sparker i alle retninger, og sirkler hele tiden rundt den røde Toyota'en, som en metafor på ikke-materialisme, fornuftens kamp mot hovmod, om solidaritet og hardt arbeid i motsetning til selvfornøyd latskap. Dette handler om «kampen om tro'n, ikke kampen om kron'».

Verdidebatt

I lysere øyeblikk dukker Mette Hanekamhaug opp, og de rimer Oslo-bydelen Tåsen på «awesome».

Refrenget lyder kort og godt: «Kom og ta meg, baby bak i Toyota'n til Magdi!».

Ikke hver dag verdidebattinnlegg kommer så velartikulerte — og i form av en potensiell radiohit.