I årevis har vi irritert oss over at dopingdømte utlendinger får konkurrere fritt videre etter at straffen er sonet. Skal det plutselig ikke bety noe for vårt eget OL-uttak?

Tips oss 2400

Åpner London-OL for dopingdømte

IDRETTENS VOLDGIFTSDOMSTOL (CAS) erklærte i forrige måned at den britiske olympiakomiteens særbestemmelse som automatisk har hindret britiske eks-dopere i å delta i OL, er i strid med de internasjonale dopingbestemmelsene. Det var det internasjonale antidopingbyrået (WADA) som hadde bedt om en avklaring før London-OL.

WADA ønsker ikke å ha nasjonale særbestemmelser vedrørende straffenivået for dopere. Dette er politisk bestemt med tanke på den generelle revisjonen som nå foregår av selve straffeutmålingen. Der vil nok både Storbritania og Norge kreve lenge utestengelser for grove dopingovertredelser. Den nye WADA-koden er ventet å være ferdig i løpet av neste år.
I SNART et halvt år har det ligget i kortene at kappgjengeren Erik Tysse får spasere rett fra dopingkarantene til den norske troppen som skal til London-OL. Om du ikke har hørt så mye om denne spesielle saken, er det ikke så rart:

•• De norske idrettslederne som til vanlig snakker både gjerne og høyt om utlendingenes bruk av doping, har visst ikke så mye å si om det at vi selv sørger for å få en dopingdømt preppet og klar til den norske OL-troppen.

Derfor har den ellers så kløktige idrettspresident Børre Rognlien sittet så stille han bare kan i håp om at denne merkverdigheten blir glemt, mens toppidrettssjef Jarle Aambø som vanligvis gjerne prater om etikk, ser ut til å ha glemt hele problemstillingen.

For da Aftenposten forleden spurte Aambø om hva det gjør med Olympiatoppens navn og rykte at deres egen trener på fritida jobbet med en utestengt utøver, svarte toppidrettssjefen ganske overraskende:

_Jeg har ikke brukt tid til å spekulere i dette. Jeg har ikke sett på det som problematisk.

DET å preppe våre egne dopingdømte idrettshelter på rekordtid for et OL mens de soner straffen. er altså ikke noe problem ifølge våre fremste idrettsledere. Det er det derimot når det gjelder de dømte utlendingene.

De siste årene har både norske utøvere, norske ledere og absolutt vi i norsk media stått først i køen blant de som krever at dopingdømte holder seg unna den internasjonale toppidretten. Seinest i sesongen 2008/09 var Marit Bjørgen, kvinnetrener Egil Kristiansen og skisjefene, Vidar Løfshus og Åge Skinstad fortørnet over at den dopingutstengte finske treneren Jarmo Riski ruslet rundt i målområdet i verdenscupen som rådgiver for et par av de beste finske langrennsløperne.

DET SINNET var helt riktig. En viktig del av jobben med å minske dopingproblemet i internasjonal toppidrett, har vært å fjerne de dopingdømte fra miljøet. Når det ikke systematisk har skjedd, har denne kreftsvulsten bare vokst. Sykkelsporten er det verste eksempelet på akkurat det. Først nå når dømte trenere og ledere ikke får komme tilbake, er det håp om en endring.

Det er derfor vi skal se kritisk på oss selv i denne saken. Der det er naturlig at Olympiatoppen i ren menneskelig omtanke for dopingdømte Erik Tysse lar ham få benytte toppidrettens psykolog mens han er utestengt, virker det urimelig at Olympiatoppens egen trener Stephan Plätzer på fritida hjelper kappgjengeren tilbake i toppform:

•• For hvorfor skal en norsk toppidrett som gjennomgående har kritisert utenlandske eks-dopere for å komme tilbake i toppform, selv hjelpe sine dømte til å oppnå akkurat den samme fordelen?

Der vi beskylder utlendingene for å komme for lett tilbake etter å ha sonet sine 2 års utestengelser, legger vi altså alt til rette for at vår egen idrettshelt skal komme til London-OL i maksimal form.

NÅR DET gjelder Erik Tysse skal det ikke stå på noe. Han har sonet ferdig straffen 7.juli; dagen før OL-fristen går ut. Dermed må det arrangeres et ekstra godkjent uttakningsstevne 8.juli. Dette stevnet er klart i hjemkommunen Os med søsteren Kjersti Tysse Plätzer som sjef.

Distansen er 20 km. Der er det norske OL-kravet 1.21,45. Erik Tysses personlige rekord er over to minutter bedre (1.19,11), men det blir ikke tatt noen sjanser for at OL-turen ryker:

_Det kommer til å bli en superlett løype, sier søster Kjersti til det lokale nettstedet Midtsiden.no:

_At løypa ligger så nær Bjørnefjorden gjør at det er mye salt i lufta noe som er bra i forhold til oksygenopptaket. Både jeg og Erik har gått noen av de raskeste løpene våre i Os sentrum, forteller hun.

DET FORTELLER også noe om en forstålig søskenkjærlighet og en feil tro på at vår idrett er ren selv om det internasjonale domssystemet sier noe annet. For det kan være vrient for mange av oss å se hva Erik Tysse hadde å tjene på å dope seg, men det er akkurat det han i rettsinstans etter rettsinstans er dømt for å ha gjort.

Derfor er det sentrale spørsmålet ikke hans skyld eller uskyld, men hvilken dom vi feller over vår egen toppidrett. Der den internasjonale voldgiftsdomstolen (CAS) nylig presiserte forbudet mot systematisk å ilegge dopingdømte ekstra straff, gjenstår muligheten til å ta ut den OL-troppen vi selv ønsker uten en annen begrunnelse enn en stilltiende forståelse av at det forplikter å være imot doping.

For nå gjelder det vår idrettshelt, og da gjelder vel fortsatt den målestokken vi har satt på triksingen konkurrentene våre visstnok driver med?


John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør