Dorthe Bleses og Bente Hagtvet kommenterer i Dagbladet 4. april et innlegg av Mari Pettersvold og Solveig Østrem i Dagbladet og oppslag i Dagsavisen om barnehagenes kartlegging av barns utvikling. Bleses og Hagtvet utgjorde mindretallet i ekspertutvalget som var oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere åtte verktøy som brukes til kartlegging av språkutvikling. I innlegget hevder de at det er feil å påstå at utvalget konkluderte med at verktøyene ikke har god nok kvalitet. Ifølge Bleses og Hagtvet var flertallets konklusjon at «alle verktøyene, med to unntak, er egnet til videre bruk i barnehagen». 

Riktignok var det seks verktøy vi, flertallet i utvalget, ikke avviste fullstendig, men vi fant svakheter også ved disse. Noen av dem vurderte vi mer positivt enn andre, men vi anbefalte ikke noen av dem uten forbehold.  På dette punktet har Pettersvold og Østrem rett, for de skriver at utvalget konkluderte med at «ingen av de verktøyene som er i bruk, inkludert TRAS, kan anbefales uten forbehold» (Dagbladet 29. mars). Derimot tar de feil når de i fortsettelsen framstiller det som om rapporten inneholder konklusjoner om hvorvidt alle eller bare noen barn bør kartlegges: «Ekspertene finner ingen gode grunner til å kartlegge alle barn». Dette spørsmålet lå utenfor utvalgets mandat, og vi tok derfor ikke stilling til det i rapporten.

Bekymring for barn med andre morsmål enn norsk ser ut til å være en hovedårsak til engasjementet for språkkartlegging i barnehagen. I den sammenhengen er det vesentlig å nevne at vi vurderte de fleste verktøyene som uegnet eller lite egnet for barn som er i ferd med å lære norsk som andrespråk.

Bleses og Hagtvet skriver i debattinnlegget at de så seg nødt til å dissentere «pga uklare og subjektive vurderingskriterier».  Slik vi oppfattet det, var det først og fremst grunnleggende uenighet om hva det vil si å gi en forskningsbasert vurdering, som var årsaken til at utvalget delte seg. Vi så det som nødvendig å analysere verktøyene ut fra de forskningstradisjonene som utvalgets medlemmer hadde med seg inn i arbeidet. Ulike faglige synsvinkler betyr en utdypet forståelse av verktøyenes egenart og av den samfunnsmessige, språklige, pedagogiske og forvaltningsmessige konteksten for språkkartlegging.