Én ting er alt det man var glad i for lenge siden, men som nå er ugjendrivelig tapt. Det er noe med savnet som får det til å skinne enda mer, bli bedre med hvert års fravær. En annen ting er fortidens mørke hemmeligheter, det man håper bare vil forsvinne inn i glemselens tåke, men som har for vane å komme tilbake, som for å håne deg.

Dette var et slikt øyeblikk: Plutselig var jeg konfrontert med en del av min fortid som jeg hadde fortrengt. Det var som om et av supermarkedets mange downlights skinte spesielt sterkt nettopp på den ene hylla, og nektet meg å bare gå forbi. «Spaghetti à la Capri» sto det med blå og hvit skrift.

En stund må det ha vært min favorittrett. Jeg kan ikke lenger si om jeg var sju eller ti år gammel, men jeg kan huske at det var noe jeg kranglet meg til å få, igjen og igjen. Og fortsatt er boksen lik som i min barndom. Den rødoransje koloritten, en liten vitsetegning av en italiensk kokk som forteller hva vi kan vente inni boksen: «Cocktailpølser, kjøttboller og spaghetti i tomatsaus.» Og ved siden av er det et bilde av retten, fra en annen og mer uskyldsren tid, før ordene «styling» og «matfoto» var introdusert i det norske språket.

Jeg kikker meg rundt, og når jeg har konstatert at det klar bane, vipper jeg en boks ned i handlekurven min. For gamle dagers skyld. Dekker over med et par av de andre varene.

Det blir et spesielt gjensyn. Det som før var en utskeielse, framstår nå som et mareritt. Jeg har sett oppkast som ser bedre ut. Kjøttboller, sossisser og saus har alle samme smak, søtlig og ketsjupaktig. Spaghettien - som vanligvis nøyer seg med å kokes i knappe ti minutter - har etter månedene eller åra i boks gått delvis i oppløsning. (Et flashback: Hvis man rører for hardt under oppvarmingen, forsvinner pastaen.)

Matbloggeren Millas mat omtaler Spaghetti à la Capri som «ondskap på boks», og det er i grunnen en ganske god beskrivelse. Hvorfor vil vi oss egentlig så vondt?

Svaret er ikke å finne på Capri, i hvert fall. Eller noe annet sted i Italia. Det er en rett som så vidt jeg kan skjønne har blitt funnet opp av Trondhjem Preservering mens Italia fortsatt var veldig, veldig langt fra Norge, kanskje i kjølvannet av hiten «Det var på Capri jeg så henne komme»? På øya Capri har de i hvert fall helt andre spesialiteter: blekksprut, marinerte ansjos, limoncello og enkle, rustikke pastaretter med tomat, basilikum og oliven.

Finnes det i det hele tatt noe forsonende ved Spaghetti à la Capri? Slik den framstår, kledd i metall: Nei.

Selv om jeg liker å tenke at jeg kom uberørt fra denne barndommens utskeielse, er det slett ikke sikkert. Etter å ha ekspedert boksen ut i søpla uten å bli observert, kan jeg konstatere at jeg kom meg uskadet fra gjensynet. Men når kvalmen har lagt seg, og sulten vender tilbake, merker jeg at det jeg har aller mest lyst på, er en av mitt voksenlivs yndlingsretter (som også, heldigvis, er mine barns livrett): En raus og i grunnen ganske uitaliensk pastarett med sossisser (eller andre pølser, for eksempel de deilige fennikelpølsene til Albert Idsøe), kjøttboller og tomatsaus.

SPAGHETTI À LA CAPRI

...eller bare pølsepasta. En av mine favorittpastaretter er denne rause fortolkningen av Spaghetti à la Capri. Min variant er nok fortsatt ikke så veldig italiensk, men den inneholder i det minste noen italienske elementer, som urter, hvitløk og det faktum at pastaen er kokt al dente.

Her er det både pølser og kjøttboller, men hvis det blir for komplisert, kan man nøye seg med en av delene. Jeg bruker som regel rå fennikelpølser, men det er også godt med små sossisser, eller, for mer temperament, chorizo.



Nok til 6

100 gram kjøttdeig av storfe

100 gram kjøttdeig av svin

1 egg

2 ts finhakket oregano

2 ss finhakket løk

3 ss brødsmuler

salt

olje

2-3 tjukke rå fennikelpølser (for eksempel fra A. Idsøe)

2-6 fedd fersk hvitløk, grovhakket

1 ts salvie

2 bokser tomater

2-3 ts tørka chili

Salt

600-800 gram spaghetti

revet parmesan eller pecorino

mer urter: Basilikum, oregano, salvie, persille

Begynn med å lage kjøttboller: Bland kjøttdeigene, egg, oregano, løk, brødsmuler og salt. Varm olje i ei stor gryte. Form kjøttblandingen til små baller med en teskje. Stek kjøttbollene til de er brune på alle sider. Skjær pølsene i små biter og stek dem et par minutter sammen med hvitløken og salvien. Ha i tomat og chili. La småputre mens du koker pasta. Smak til med salt.

Kok pasta i lettsaltet vann til den er al dente, som regel ett til to minutter kortere enn det står på pakken.

Bland pasta og pølsesausen sammen med revet ost, eventuelt mer olje og friske urter.

CAPRESESALAT

Den mest kjente retten fra Capri. Er helt avhengig av at mozzarellaen er god og fersk, aller helst ekte bøffelmozzarella. (Det må være mozzarella som ligger i væske i poser, ikke den gulostaktige mozzarellaen som er ment som smelteost.) Og tomatene bør være små og søte. Hvis du ikke synes de smaker nok, kan du dele dem i to og bake dem i ovnen ved 120 grader i en times tid. Det konsentrerer smaken.



Forrett til 4

300 gram cherrytomater

1 ss basilikumblader, revet i mindre biter

salt

litt tørka oregano

3 ss god olivenolje

200 gram fersk mozzarella

Del tomatene i to og bland med basilikum (viktig å rive bladene, ikke skjære dem), salt, oregano og olje. Skjær mozzarellaen i skiver. Legg tomat og mozzarella lagvis på et serveringsfat.•

andreas@andreasviestad.com