Kan bare blir kvitt dem med bomber eller gift.

Tips oss 2400
FROKSEMIKS: De grønne froskene på Finnøy er både kontinental damfrosk Rana Lessonae og hybridfrosken Rana Esculenta. Sistnevnte har et kromosomsett fra damfrosken og et fra latterfroskene. Foto: ROGER BRENDHAGEN

FROKSEMIKS: De grønne froskene på Finnøy er både kontinental damfrosk Rana Lessonae og hybridfrosken Rana Esculenta. Sistnevnte har et kromosomsett fra damfrosken og et fra latterfroskene. Foto: ROGER BRENDHAGEN

SE MEN IKKE RØRE: Se og fotografer, men for all del ikke begynn å fange froskene, sier førsteamanuensis ved NTNU vitenskapsmuseet Dag Dolmen. Foto: Geir Mogen / NTNU vitenskapsmuseet

SE MEN IKKE RØRE: Se og fotografer, men for all del ikke begynn å fange froskene, sier førsteamanuensis ved NTNU vitenskapsmuseet Dag Dolmen. Foto: Geir Mogen / NTNU vitenskapsmuseet

ALLE NORGES HEMMELIGHETER


• Alle episodene, bonusmaterialet, konkurranser og mye mer finner du på allenorgeshemmeligheter.no.
SPRER SEG RASKT: De grønne froskene finnes nå nesten uten unntak i alle vann på Finnøy. Foto: ROGER BRENDHAGEN

SPRER SEG RASKT: De grønne froskene finnes nå nesten uten unntak i alle vann på Finnøy. Foto: ROGER BRENDHAGEN

TREDJE EPISODE: Her framfører Edvard Griegs grand-grand-nevø en nasjonalromantisk trance-låt i bare nettoen. Alle episodene og bonusmaterialet ser du på allenorgeshemmeligheter.no. Video: ØISTEIN NORUM MONSEN

ANDRE EPISODE: Det er duket for dramatikk da programleder Erlend plutselig må forlate serien.Alle episodene og bonusmaterialet ser du på allenorgeshemmeligheter.no. Video: ØISTEIN NORUM MONSEN

FØRSTE EPISODE: Her starter eventyret for Erlend, Hanne og Steinjo. Alle episodene og bonusmaterialet ser du på allenorgeshemmeligheter.no. Video: ØISTEIN NORUM MONSEN

FINNØY (Dagbladet): Det kvekker ganske friskt rundt vannkanten. Tett i tett sitter det lille grønnkledde orkesteret med trompetkinn.

Rimelig unorske til frosk å være er de også, men så hører de heller ikke hjemme her - Walt Disney-froskene, som ser ut som de er tatt rett ut av en tegnefilm med prinser og prinsesser.

De skapte rett og slett litt oppstandelse da de ble oppdaget i en dam på Finnøy i 2009.

- Nå finnes de nesten uten unntak i alle vann på øya, sier førsteamanuensis ved NTNU vitenskapsmuseet Dag Dolmen, som skrev en rapport om froskene samme år.

Stjeler gener

Dolmen forteller at det var en guttunge som tok med seg froskene fra Polen i 2003.

Første gang han fikk se et bilde av froskene trodde han det var en hybridfrosk eller latterfrosken, Rana ridibunda. En eurasiatisk grønnfrosk, som som navnet tilsier, har en latterlignende kvekking.

Selv om mange fortsatt kaller Finnøy-froskene for Rana ridibunda, viser det seg nå at det bokstavelig talt bare er halve sannheten.

De grønne kvekkerne er nemlig både kontinental damfrosk Rana lessonae og hybridfrosken Rana esculenta. Den har et kromosomsett fra damfrosken og et fra latterfroskene.

- Rana esculenta er egentlig ikke en art, men en klepton. Det betyr at den må stjele gener fra en annen art for å overleve, forklarer Dolmen.

Avhengige av damfrosk

Tilsvarende hybrider i Sør-Sverige er triploide, altså har tre kromosomsett, og klarer å formere seg på egenhånd.

Hybridene på Finnøy derimot, har to kromosomsett og er helt avhengige av den grønne damfrosken for å kunne overleve.

- I Øst-Europa må hybridene ha latterfrosk for å overleve, mens her i Vest-Europa må de ha damfrosk, sier froskeforskeren.

Og selv om forskerne har klart å skjønne store deler av denne hybridiseringen, er ikke siste ord sagt om hvordan dette foregår, forteller han:

- Det er fortsatt mange små hemmeligheter som ikke er avslørt, sier Dolmen.

Alltid hybrider

Hybridene på Finnøy er både er hanner og hunner, men han vet ennå ikke om begge kjønnene kan formere seg.

Det som likevel er sikkert er at når hybridene danner kjønnsceller er det med kromosomene fra latterfrosken mens kromosomene fra damfrosken går til grunne.

Derfor blir avkommet mellom en hybrid og en damfrosk alltid halvt damfrosk og halvt latterfrosk. Prosessen kalles hybridogenese, forklarer Dolmen.

Mange synes det er morsomt med de grønne bråkemakerne, men det er strengt forbudt å innføre nye arter i norsk natur.

Derfor er det dumt for Finnøy, og en ren lykke for hybridfroskene, at guttungen fikk med seg både hybrider og damfrosker. Noe som gjør at de lever i beste velgående.

Spres raskt

- Det viser seg at hybridene sprer seg raskest. De har lengre bein og hopper litt lengre, sier Dolmen.

Men, når de kommer til et nytt vann er de altså helt avhengige at de grønne damfroskene er hakk i hel for at de skal kunne spre seg ytterligere.

De grønne froskene er som fremmed art ikke ønsket her i landet. Men for Finnøy sin del er slaget tapt, mener Dolmen.

Det er nemlig bare to måter å bli kvitt dem på, forklarer han. Enten må alt vann, også drikkevann og fuglereservater, rotenonbehandles hver vår og hver høst i ti-tolv år.

- Eller så man flytte befolkningen og slippe noen bomber, sier forskeren med et glimt i øyet.

Begge metodene er like usannsynlige, og setter muligheten for å bli kvitt froskene litt i perspektiv, forklarer han.

- Når det er sagt, det er ingenting som tyder på at de gjør noen skade på Finnøy, sier Dolmen.

Må stoppes

Men de grønne froskene må hindres i å nå fastlandet.

- Den største faren er at de kommer seg til Aust-Agder og forurenser den norske bestanden av damfrosk, sier han.

Den norske damfrosken er brun, og er en genetisk unik bestand i verdenssammenheng.

Men å ta en titt på tegnefilmfroskene med de morsomme kjakene må du gjerne gjøre.

- Se og fotografer, men for all del ikke begynn å fange dem, sier froskeforskeren.

Du kan lese rapporten til Dag Dolmen  her.
FORBUDT Å INNFØRE: Mange synes det er morsomt med de grønne bråkemakerne, men det er strengt forbudt å innføre nye arter i norsk natur. Foto: ROGER BRENDHAGEN

FORBUDT Å INNFØRE: Mange synes det er morsomt med de grønne bråkemakerne, men det er strengt forbudt å innføre nye arter i norsk natur. Foto: ROGER BRENDHAGEN

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør