ALBUM: Alle musikkelskere har dem: Åpenbaringene. Øyeblikkene man oppdager noe nytt, øyeblikkene man blir fan.

Hva er pop?

Tidlig nittitall: Jeg fikk en piratteipet kassett av en klassekamerat, originalcoveret sirlig kopiert.

Det var den britiske trioen Saint Etiennes debutalbum «Foxbase Alpha», forgylt indiepop med klubbvibber og småskeive samples.

Min oppfatning av hva pop var, og ikke minst hadde mulighet til å være, ble forandret for alltid.

Nostalgi og kjærlighet

Tjueto år etter debuten er det akkurat denne følelsen Sant Etienne ønsker å utforske.

Deres åttende album handler om å vokse opp med et soundtrack, om nostalgi og mest av alt om kjærlighet til musikk.

På åpningssporet forteller vokalist Sarah Cracknell om musikkoppveksten sin, om «Top of the pops», musikksamtaler og «I was in love and I knew he loved me because he made me a tape». Det er fint.

Boblende og eksklusiv

Saint Etienne har alltid vært popens Perrier. Sval og boblende, eksklusiv, men tilgjengelig.

Her er komplekse, elegante og erkebritiske låter som aller helst burde serveres med te og sitronkaker.

Det er dancerytmer under Cracknells borgerlige vokal, her er det antydningens kunst som gjelder.

Nettopp derfor kan «Words...» oppfattes som litt avmålt, det kan ta tid før man catcher magien.

Men sånn er det jo ofte når man snakker om ekte kjærlighet.