ANMELDELSE: I sin fjerde krim har Jan-Sverre Syvertsen plassert handlingen i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv.

Tidligere stjerneadvokat Pål Berger har hoppet av karusellen og begynt som tingrettsdommer. I hans første sak står den mektige næringslivsmannen Herman Flink tiltalt for seksuelle overgrep mot mindreårige gutter.

Under rettssaken trekker hovedvitnet Tom sin forklaring, og Berger ser seg tvunget til å frikjenne Flink. Det han ikke har fortalt er at han kjenner hovedvitnet. Tom og han var barndomsvenner, og Berger har selv blitt utsatt for overgrep fra den beryktede næringslivsmannen.  

Mangler motor

Syvertsen har godt grep om historien og forteller den i et lett og uanstrengt språk.

Berger etterforsker selv saken i all hemmelighet, hele hans karriere står tross alt på spill hvis det kommer for dagen at han som dommer satt på avgjørende informasjon i saken. Etter hvert avdekkes også forbindelser mellom stabslederen ved SMK, den ultraambisiøse Oda Holm, forretningsmannen Flink og advokatkontoret til faren til Bergers elskerinne.

Løs i fisken

Det største problemet med «Barnevakten», og det som gjør at den aldri løfter seg til noe mer enn en middelmådig krim, er at Syvertsen aldri får bestemt seg for hva som skal drive historien fremover.

Pål Bergers kamp for å avdekke sannheten ville vært den naturlige motoren i denne historien, men Berger mangler det engasjementet som skal til og driver i tillegg med en god del som er saken ganske uvedkommende.

Han har litt for mye å tenke på, eller sagt på en annen måte: Forfatteren tillater ham å tenke på litt for mange ting. Bergers kone og barn kunne for eksempel enkelt vært skrevet ut av historien, mens kampen for å hjelpe barndomsvennen Tom kunne blitt tillagt atskillig større vekt og nerve.