Vi fjerner kke frykten for kreft ved å unngå å oppdage den. Debattinnlegg.

Tips oss 2400
Hilde Marstrander

Hilde Marstrander

Nils August Andresen skriver i en kronikk i Dagbladet onsdag 30. mai at Mammografiprogrammet bør legges ned. Han mener at en økende fryktkultur i samfunnet har sørget for overdiagnostisering og overbehandling av friske kvinner, og støtter sine påstandene i VGs oppslag «1900 skadet - 47 reddet», datert 3. april i år. Beregningene i undersøkelsen som ligger til grunn for saken har senere blitt kritisert og debattert av statistikere og forskere i det medisinske nettidskriftet Annals of Internal Medicine. I en liten tekstboks på bunnen av VG-saken, opplyser forskningssjef ved Kreftregisteret, Steinar Tretli, at enhver form for tidligdiagnostisering kan medføre overdiagnostisering, men at dette er som det meste i livet; «et valg mellom hva man kan vinne og hva man kan tape». I dette tilfellet snakker vi faktisk om kvinners liv.

Andresen uttaler seg ikke bare i forhold til det offisielle «Mammografiprogrammet», et screeningtilbud til norske kvinner mellom 50-69 år, som kronikøren mener leder til frykt, skade og psykisk belastning. Men også mammografiundersøkelsene generelt blir underkjent, og omtales som «ineffektive».

Mammografiprogrammet er imidlertid en høyst frivillig ordning, som er designet med tanke på tidligdiagnostikk av brystkreft. Altså et forebyggende tiltak, som ikke bare kan redde liv, men også skape frihet fra frykt. En tilstand som i seg selv er sykdomsforebyggende.

I motsetning til Andresen tror jeg ikke at mammografi skaper redsel, men vet at den skaper trygghet og ro.

Jeg kommer selv fra en familie med et aggressivt arvelig brystkreftgen, og er innrullert i et program på Radiumhospitalet, der vi sjekkes jevnlig med blant andre mammo. Dersom det påvises den minste lille antydning til forandringer, blir vi raskt innkalt til videre undersøkelser med ultralyd, MR eller vevsprøver. Det er slik - og bare slik - man kan påvise brystkreft i dag. Jeg kan ikke en gang begynne å tenke på hvordan min hverdag ville sett ut, uten dette tilbudet og teamet i mitt liv. Jeg er ikke lenger redd for kreft, fordi jeg har stor tiltro til at det vil bli oppdaget tidlig nok til behandling, dersom så skulle skje. Men jeg er livredd for å miste det som skaper trygghet i hverdagen for meg og mine - nemlig de grundige og gode undersøkelsene som tilbys. Og de tilbys ikke bare oss, men alle norske kvinner som ønsker eller har behov for det.

Vi som har familier og venner som ble berørt av kreft - og vi blir stadig flere, dessverre - vet hvor opprivende det er å gå gjennom en prosess der du ser dine kjære svinne hen, og kanskje tilslutt gå bort. Og etter det, begynner den lange, mørke sorgen. Jeg unner ingen den grufulle opplevelsen det er å være i en slik situasjon.

Men man fjerner ikke frykten for kreft ved å unngå å oppdage den. Vi fjerner frykten ved å være proaktive, og mammografiundersøkelsene er et av de beste tidligdiagnostiseringsverktøyene vi har i dag. Kreft er en urettferdig sykdom, som kan ramme hvem som helst, både høy- og lavrisiko. Den er ikke en kilde til ubegrunnet hysteri hos tusenvis av hypokondriske kvinnfolk, slik enkelte later til å tro. Den enkleste måten å unnslippe frykten i en fryktkultur, er å ta grep. Ikke fjern Mammografiprogrammet for å spare noen kroner. For kvinners skyld, og for all del: behold den!
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør