Det pågår et høyt spill om klimaforliket på Stortinget. Etter en helg i brudd, sjokk og vantro, finnes et ørlite håp om løsning, skriver Anne Marte Blindheim.

Tips oss 2400
Da regjeringa omsider la fram klimameldinga i vår, var alle enige utad om at den skulle danne grunnlag for et nytt og bredt klimaforlik på Stortinget. Men seint fredag ettermiddag ble det brudd i forhandlingene. I kulissene var det sjokk, vantro, fortvilelse og himling med øynene.  

Hva skjedde egentlig? Fortellingene spriker. De to blokkene gir hverandre skylda for at forhandlingene mislyktes og bruker klimakampen i et spill.

Den første versjonen kom fra de borgerlige partiene. I samlet flokk kunne de fortelle at regjeringspartiene hadde trukket seg. De rødgrønne hadde nesten ikke hatt noenting å gi. De kunne ikke imøtekomme de ambisiøse klimakravene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp. Budskapet var at Venstre kan få til mer som miljøparti, ikke bare med Høyre, men også med Frp, enn det SV klarer å få til med Arbeiderpartiet. Frp er et seriøst parti som kan samarbeide. Høyre er de som klarer å samle flokken, og se, snart blir det ny regjering.

De rødgrønne slo hardt tilbake: De borgerlige ville egentlig ikke ha noe forlik, de var ikke enige en gang. De rødgrønne flyttet på milliarder, men ingenting var bra nok. De blå sørget for brudd ved å komme med krav i hundremilliardersklassen som var umulige å innfri.

Bildet henger ikke sammen. På rødgrønn side: Ikke alle kravene fra høyresida er urealistiske. Det finnes forslag der som ikke koster fantasillioner. Flere av forslagene går ut på å utarbeide flere retningslinjer, legge nye strategier, oppjustere gamle målsetninger. Mange av dem er forsøk på å konkretisere målsetningene i klimameldinga med milliarder og årstall, noe de rødgrønne har vegret seg for og miljøbevegelsen har etterlyst.

På blå side: Det er ikke slik at de rødgrønne ikke ga noe. De kom med mer til klimafond og kollektivtrafikk, to viktige saker. Og selv om det var vakkert da de fire stod der side om side i Vandrehallen og snakket om klima, ble det ikke litt vel sukkersøtt? Noen av forslagene, som bygging av et CO2-fangstanlegg på Svalbard, var urealistiske. Det er ikke akkurat typisk Høyre å øse ut milliarder, men i den borgerlige kravlista sitter pengene løst. Da er det lett å mistenke at de bare ønsker å se bra ut, og ikke planlegger å stå til ansvar.

Og den blåeste brikken, Frp, hvor skal den? Sist vi hørte fra Per-Willy Amundsen, raljerte han om klimahysteri. Foran disse forhandlingene gjorde partiet det klart fra første stund at de ville være med på forlik. Men de ble ikke trodd av sine venner da det gjaldt. De ble holdt utenfor da de andre samlet seg om 34 tilleggsforslag til klimameldinga. Frp vurderte å bryte. Men i et internt oppgjør i Frp før helgen, tvang partiets klimatroende fløy, ledet av Ketil Solvik-Olsen, Per-Willy Amundsen til å sitte forhandlingene igjennom. Situasjonen gjorde de rødgrønne stressa. Ingen av forsøkene på å «røyke ut» Frp, fungerte. Det er blitt viktigere for Frp å vise at de kan samarbeide, enn å være klimaskrømt.

Så hadde de rødgrønne med seg for lite til forhandlingsbordet? Var de for opptatt av egne løsninger? Ønsket de blå enighet, eller ønsket de brudd, slik de kan gjøre ting på sin egen måte seinere? Hvor langt ville Frp ha strukket seg, og hva slags klimapolitikk kan man egentlig forvente fra dem framover? Det er uklart, men flere brikker kan ramle på plass denne uka.

Forsøkene på å fortelle historier om helter og skurker har mislyktes. Mediefortellingen ble at politikerne spiller om klimaet, og alle taper. Men miljøbevegelsen, den delen av folket som bryr seg om denne saken, vil ikke tillate at klimakampen bare blir et spill. De holder fast i kjernen og vil ha med seg det beste fra begge sider inn i en løsning. Det går an å bli enig om man vil det nok. I helgen mente flere at forhandlingene var tapt.

Presset tvinger nå døra på gløtt. Flere tar til orde for å gjenoppta forhandlingene. Enkelte ønsker å løfte den opp på parlamentarisk leder-nivå. Nå jobbes det fra flere sider for å finne en utvei. Dersom døra lukkes, vil klimameldinga bli vedtatt mot opposisjonens stemmer. Da er håpet om å få til en langsiktig og forutsigbar klimapolitikk ute. Det er dårlig nytt for politikken, klimaet, industrien, næringslivet og de som tar toget til jobb hver dag. Klarer de å få til en løsning, var helgas klimasmell bare en nødvendig tenning som satte saken på dagsorden og gjorde at alle fikk markert seg. Men nå har de dårlig tid.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (2016 innlegg) Les mer

  • Kulturkollisjon i klasserommet

    Kulturkollisjon i klasserommet

    Det bør ikke være opp til det enkelte institutt, eller den enkelte lærer å sette grenser for bruk av niqab. (1701 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1090 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (945 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer