ALBUM: Man har lov til, og bør, ha forventninger til nye plater med Patti Smith og Neil Young, to andre gammelrockveteraner som er plateaktuelle denne uka.

Men har man egentlig lov til å ha noe særlig forventninger til en flunkende ny Beach Boys-plate?

Vel har Brian Wilson vært noe av en solskinnshistorie fra rehabiliteringsfaget (mentalt like mye som musikalsk), men for de av oss som har dristet oss til å se «resten av Beach Boys» live i de inneværende 10—15 år, vet at det er en gjeng preget av jovial katalogblamering, bråkete skjortemønstre og vokalharmonier, om ikke i disharmonisk forfall så i hvert fall uten platestudioets skjønnmalende muligheter.

Så det er en risikoøvelse i flere dimensjoner å føre skjøre Brian sammen med sine gamle bandkamerater.

Sympatisk sound

Heldigvis er dette blitt en plate som skaper relativt gode vibrasjoner.

Låthåndverket er av den effektive sorten; her er vel egentlig ingen potensiell «Kokomo», en ny låt som kan gi dem en klassisk hit på eldre dager, men det er svøpt i et behagelig nostalgisk ekko og preget av sympatiske, ikke altfor påtrengende produksjonsidealer.

Det er noe mykt og nesten trøstende når de klassiske vokalharmoniene er finjustert og får duve over en myk dusj av gitarer og tilbakeholdne strykere.

Og bare det å lese navnet til den gamle studioringreven Jeff «Skunk» Baxter i krediteringen på komisk sjablongtitulerte sanger «Spring Vacation» og «Beaches In Mind» gir ekstra legitimitet til hele prosjektet.

To korte, hjerteskjærende vemodsstykker, åpningskuttet «Think About The Days» og «Pacific Coast Highway» er vel det nærmeste vi kommer vintage Brian Wilson, sistnevnte bidrar sammen med den svalt brusende «From There To Back Again» og supervemodige «Summer's Gone» til at albumet slutter bedre enn det begynner.

I kontekst er dette mer enn nært nok.

Ubesudlet

«That's Why God Made The Radio» kan oppsummeres som et album som innfrir med klar margin når forventningene er lave, som på ingen måte besudler den historiske katalogen, som man kan høre på og bli mer i godt/melankolsk humør av enn man blir sur.

På den annen side vil det nok legge en demper på stemningen om dette albumet får dominere settet når The Beach Boys kommer til Oslo Spektrum 31. juli. Alt til sin tid.