Hvis ikke ønsker Wes Anderson å ta deg tilbake dit med «Moonrise Kingdom».

Tips oss 2400
5

Tittel

  • Orginaltittel: «Moonrise Kingdom»
  • Regi: Wes Anderson
Om du har sett en eller flere av filmene til regissør og manusforfatter Wes Anderson — «The Royal Tenenbaums», kanskje, eller «Rushmore» eller «Den fantastiske Mikkel Rev», og likt det du har sett, kan du bestille billetter til neste opus uten å lese videre.

«Moonrise Kingdom» er full av velkjente Anderson-fetisjer: Solfylt sekstitallsnostalgi, absurd naivisme, og Bill Murray med pokerfjes. Men så er den mer enn dét også. «Moonrise Kingdom»foregår i en gjennomdesignede tablåer, en slags dukkeversjon av en nær fortid som ennå ikke er blitt filleristet av 1968.

Speiderleir


I et pittoresk, lite øysamfunn møtes to utilpasse tolvåringer, Sam (Jared Gilman) og Suzy (Kara Hayward), gjenkjenner sin egen særhet i hverandre og innleder en gravalvorlig romanse. Han er rømling fra en speiderleir.

Dette minisamfunnet, med sine uironiske prosjekter og oppstemte regelrytteri, symbolisert ved den entusiastiske troppføreren Ward (Edward Norton), karikeres på vakreste vis. Det er da også utpreget andersonsk å ta for seg skikkelser som hengir seg helt til sine små prosjekter, men betrakte deres nærsynthet på avstand, med lattermild kjærlighet.

Barnlig regissør


Skjønt, avstand — regissøren har åpenbart bevart mye av barnet i seg. Tolvåringenes lengsler og fantasier, som får konkret form i lekene de omgir seg med og bøkene de elsker, får stor plass og oppmerksomhet.

Det er få regissører som er så opptatt av det stofflige som Wes Anderson, som går så tett inn på brev, leker, nåler og emblemer, som fanger så omhyggelig strukturene i filt, lerret og grov tråd. Det er som om det tilvirkede, det personlige og det unike i eiendelene ikke kan understrekes nok.

Små hakk


Barna, oppslukte som de er i sine eventyr, enser ikke at de er omgitt av skuffede og slitne voksne: Karas kranglende foreldre (Frances McDormand og Bill Murray) og den ensomt slitende politimannen på øya (Bruce Willis).

Alle er litt ulykkelige, alle savner en relasjon å hvile i.

Heldigvis skal de snart forenes av to slags stormer: En naturlig, en orkan på vei inn fra havet, og en legemliggjort, et kongeblått lyn av et kvinnemenneske som aldri kalles annet enn Barnevernet (Tilda Swinton).

Og kanskje er det akkurat her, i det det knyter seg til, Andersons sikre teft svikter ham noe, og han ikke helt klarer å bestemme seg om han skal bygge opp til et klassisk guttebokklimaks eller dvele ved sine utvalgte detaljer og replikker. Her hakker det litt.  

Morsom og melankolsk

Men det er ikke så farlig. «Moonrise Kingdom» er en lett og inntagende film, så morsom at melankolien aldri blir for mørk, med med skuespillere som bringer så mye alvor til komedierollene sine at de blir uttrykksfulle selv om de er ganske ukompliserte.

«The Life Aquatic», den Anderson-filmen som i sin utstuderte nostalgi ligger nærmest «Moonrise Kingdom», manglet nettopp dette. Den var så lakonisk at den ble livløs. «Moonrise Kingdom» har nervene litt mer utenpå huden. Men det er nok av uutgrunnelig eksentrisitet, også her. Heldigvis.

Filmen ble opprinnelig anmeldt under Cannes-festivalen.

SE TRAILER: Moonrise Kingdom utspiller seg på en øy utenfor kysten av New England sommeren 1965, og er historien om to 12-åringer som blir forelsket, inngår en hemmelig pakt og rømmer hjemmefra sammen.

Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Takk til Hege Storhaug

    Takk til Hege Storhaug

    Hege Storhaug har utvilsomt rett. Problemet er religionen islam, dens ideologi og verdigrunnlag. (2348 innlegg) Les mer

  • Jeg er ikke Gelius

    Jeg er ikke Gelius

    I en tid der høyrepopulisme, antisemittisme og muslimhat er på fremmarsj, benytter Gelius anledningen til å komme med en fatal stempling av en verdensreligion med all dets mangfold (1469 innlegg) Les mer

  • Løgn om Israel og Gaza

    Løgn om Israel og Gaza

    Mette Nord og Liv Tørres feilinformerer om hva som skjedde i Gaza og Israel sommeren 2014. (674 innlegg) Les mer

  • Frp vil ta Melodi Grand Prix fra NRK

    Frp vil ta Melodi Grand Prix fra NRK

    Partiet mener sangkonkurransen har utspilt sin rolle og mislykkes i å engasjere de unge. NRK er sterkt uenig, men sier kritikken ikke er overraskende. (491 innlegg) Les mer

  • Jagland vraket som Nobel-leder

    Jagland vraket som Nobel-leder

    Kaci Kullmann Five overtar som leder av Nobelkomiteen, ifølge Aftenposten. (416 innlegg) Les mer

  • Feil om Shoaib Sultan

    Feil om Shoaib Sultan

    I stedet for å la Sultan være den positive rollemodellen han kan være i kampen for homofiles rettigheter og likeverd, fortsetter enkelte å reprodusere en gammel påstand som lett lar seg avkrefte med et googlesøk. (315 innlegg) Les mer

  • Oppskrift på bråk

    Oppskrift på bråk

    Verken ledelsen eller de ansatte i Norwegian kommer godt ut av konflikten, skriver Martine Aurdal. (288 innlegg) Les mer

  • I dag får kronprinsen se det hemmelige Krekar-beviset

    I dag får kronprinsen se det hemmelige Krekar-beviset

    Holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. (248 innlegg) Les mer