På 30 år. Er alle pillene nødvendige?

Tips oss 2400

Høyt blodtrykk

• Det antas at minst en av fire nordmenn har høyt blodtrykk. De siste 30 årene har blodtrykksnivået i befolkningen falt.

• Oppstart av antihypertensiv behandling vurderes både ut fra blodtrykk og total risiko for hjerte- og karsykdom, heter de i de norske retningslinjene. Alle med systolisk blodtrykk over 160 mmHg bør tilbys behandling.

• De europeiske retningslinjene definerer høyt blodtrykk som over 140/90 mmHg.

• Bruken av blodtrykksmedisiner øker kraftig med alder.

• Såkalte A2-hemmere (kandesartan, losartan) ble først tatt i bruk på slutten av 90-tallet, og er nå blant de mest vanlige medisintypene mot høyt blodtrykk sammen med tiazider (hovedsakelig hydroklortiazid). Kombinasjoner er vanlig.

• De to andre mest brukte gruppene er betablokkere og kalsiumantagonister.

Kilder: Folkehelseinstituttet, LHL, Tidsskrift for Den norske legeforening, Helsedirektoratet
Det er grunn til å stille spørsmål ved den enorme bruken av disse medisinene.

Professor Jostein Holmen ved NTNU
En artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening estimerer at bruken av medisiner mot høyt blodtrykk er nær firedoblet siden 1975. Bruken er fremdeles økende, selv om blodtrykket i befolkningen går ned.

Om lag 755 000 nordmenn brukte medisiner mot høyt blodtrykk i 2010.

- Vi bruker mer blodtrykksmedisiner, og vi bruker gjerne flere midler. Vi bruker fortsatt de såkalte tiazidene, men i dag i lavere doser enn på 70-tallet. Dette er gamle, men velutprøvde blodtrykksmidler, og det betyr vi vet at de virker effektivt og brukt riktig har de lite bivirkninger. Men det er også kommet mange andre nye legemidler på markedet siden 70-tallet, så vi har med å spille på, sier Hege Salvesen Blix, professor og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og en av forfatterne av artikkelen.


Lavere grenser
Høyt blodtrykk henger ofte sammen med overvekt, stress eller dårlig kosthold. Blix tror det er flere årsaker til den kraftige økningen i bruken.

- Vi har lavere blodtrykksgrenser i dag, og vi bruker de samme midlene også til andre hjerte- og karlidelser. Jeg tror vi behandler mye riktigere nå enn vi hadde mulighet til på 70-tallet, sier Blix.

Økningen henger også samme med at stadig flere kombinerer ulike blodtrykkssenkende midler.

- Brukt sammen kan man få bedre effekt med mindre bivirkninger, sier Blix.

Det er nødvendig med så mye medisiner fordi det er en betydelig gevinst som oppnås, mener Åsmund Reikvam, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

- Det er ikke det høye blodtrykket i seg selv som er problemet, men at det er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Behandling av høyt blodtrykk forhindrer også utvikling av hjerte- og karsykdom over tid. Du kan ha høyt blodtrykk uten symptomer, og det er det som skjer i det stille over lang tid som er farlig, sier Reikvam.


Vanlige medisiner
Han viser til at de siste tiårene har dødeligheten av hjerte- og karsykdom sunket kraftig, noe som blant annet kan forklares med bruk av medisiner mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Forekomsten av hjerteinfarkt blant de under 80 har også sunket siden 90-tallet.

Tiazider og A2-hemmere er de mest vanlige blodtrykksmedisinene, viser en studie Reikvam og kolleger nylig har publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

- Det viktigste er å få ned blodtrykket, og finne de medisinene som er effektive for deg. I 2004 ble det bestemt at førstevalget ved ukomplisert høyt blodtrykk skal være tiazider, hovedsakelig fordi de er billigere enn de andre medikamentene. Det har vært innvendt at de har bivirkninger som økning i blodsukkeret, men det er et mindre problem nå når dosene er lavere. De er også gode i kombinasjon med A2-blokkerne, sier Reikvam.

Han understreker at også tiltak for å bedre livsstilen er svært viktig for de som bruker blodtrykksmidler.


Stiller spørsmål
Ikke alle mener utviklingen er positiv.

- Det har vært en stor økning i løpet av de siste årene, og det er grunn til å stille spørsmål ved den enorme bruken av disse medisinene, sier professor Jostein Holmen ved NTNU, som i en lederartikkel i Tidsskriftet tar opp funnene.

Han etterlyser en debatt om alternative tiltak for å få ned blodtrykket i befolkningen.

- Salt har en stor betydning for høyt blodtrykk, og mye av saltinntaket vårt kommer fra ferdigmat, halvfabrikata og brød. Helsemyndighetene er ikke veldig offensive i forhold til matindustrien for å redusere saltinnhold. Det er et tiltak som sannsynligvis ville hatt ganske stor effekt, men som krever modige politiske vedtak, sier han.

Professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Steinar Westin, mener de lave grensene for hva som anses som høyt blodtrykk, definerer for mange som pasienter.


Gråsoner
- Det er store gråsoner, og vi er mer og mer usikre på hvor stor gevinsten er jo lengre ned i gråsonene vi kommer. Utfordringen er å gi disse medisinene til de riktige pasientene, de som har mest risiko for hjertesykdom, sier Westin.

Han viser til en fersk doktorgrad fra NTNU basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som påviser at hvis de europeiske retningslinjene for blodtrykksbehandling ble fulgt, ville alle fastlegeårsverkene gått med bare til å håndtere det.

- Det som holder dette gående, er at allmennlegene ikke følger retningslinjene. Problemene med høyt blodtrykk i befolkningen løses ikke ved hjelp av tabletter, men med folkehelsetiltak, sier Westin.

Gode råd ved høyt blodtrykk

- Hos mange kan en kostomlegging redusere mengden blodtrykksmedisiner man trenger, og noen kan bli kvitt medisiner ved å legge om livsstilen og også slutte å røyke og drive mer fysisk aktivitet. Men ikke kutt ned på medisinbruken uten et samarbeid med din fastlege, sier overlege og kostholdsblogger Berit Nordstrand.

Hun er opptatt av at det er små forandringer som skal til i kostholdet.

- En beskjeden vektnedgang eller beskjeden blodtrykksnedgang kan ha stor betydning for helsefaren, sier hun.

Her er hennes tips til hvordan de med høyt blodtrykk kan ta livsstilsgrep. Hun har tidligere skrevet om mat mot høyt blodtrykk på sin blogg. Der kan du også lese mer om den vitenskapelige dokumentasjonen bak rådene.


• Kutt salt: 75 prosent av saltet vi får i oss, kommer fra ferdigmat. Kutt den ut!
• Stump røyken.
• Vær i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig.
• Mer kalium: Får blodårene til å utvide seg. Spis mye tomater. Bytt hvit ris med bønner, linser og fullkorn.
• Mer kalsium: Tørre hvite oster som parmesan er rike på kalsium. Strø over salaten sammen med oppmalte sesamfrø. Spis melk og syrnede melkeprodukter, brokkoli, spinat og kål.
• Mer magnesium: Også i grønne grønnsaker, nøtter og frø inkl. spesielt gresskarfrø, samt i mørk sjokolade over 80%.
• Mer umettede fettsyrer: Få omega-3 fra olivenolje, linfrøolje, valnøtter, avokado og fet fisk som laks, sild og sardiner.
• Mer fiber: fra erter, bønner, linser, rotgrønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og fargerike grønnsaker. 

Noen gode måltider: Salat med tomater, babyspinatblader, bønner, nøtte- og frøblanding, olivenolje og grovbrød ved siden av.  Bruk noen ostebiter eller parmesan i salaten. Smoothie med linfrøolje eller knuste linfrø, yoghurt/syrnet melk og mye bær. 
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (1457 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (767 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (731 innlegg) Les mer