Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, hadde innbudt litt uvanlige gjester til et rådslag om euro-krisa i Berlin i går, Jens Stoltenberg fra Norge, som står utenfor både EU og euro-samarbeidet, og Davis Cameron fra Storbritannia, som er med i EU, men ikke euro-samarbeidet. Euro-krisa er imidlertid så dyp og alvorlig at den kan ramme både Storbritannia og Norge med full tyngde. Kriseprat var hovedpunktet under en lunsj hos Merkel.

Langvarig krise

- Først og fremst drøftet vi finanskrisa. Europa er i alvorlige problemer. Det tok mange år for Europa å bevege seg inn i krisa, og det vil ta mange år å komme seg ut av krisa. Først måtte man redde banker, så stater og nå er det mennesker. 20 millioner er arbeidsløse i Europa. Tida er nå kritisk. Snart er det nyvalg i Hellas. Og nå står spanske banker for tur, sa Stoltenberg til Dagbladet etterpå.

- Jeg opplever dette som åpenhet fra Merkel for å lytte også til land som står utenfor. Møtet var nyttig for meg og for de to andre, legger han til.

«Veteraner»

Jens Stoltenberg og Angela Merkel er nå for «veteraner» å regne blant regjeringssjefene i Europa. Merkel tiltrådte like etter Stoltenberg i 2005. Kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten mener Stoltenberg har etablert seg som en viktig leder på Europas politiske arena.

- Jens er blant de lengst sittende statslederne i Europa, med klart internasjonalt engasjement og med lang politisk erfaring også fra før han ble statsminister. Og så sjarmerer han opplagt mange, sier Grytten.

Han legger vekt på Stoltenbergs håndtering av 22. juli: Jens viste et format som ble lagt merke til utenfor landets grenser.

Oljerikdom

- Jens har fått en posisjon blant europeiske ledere. Det skyldes nok noe så banalt som vår oljerikdom og at det går veldig bra for Norge. Men så er jo Jens en sosialøkonom med toppkarakter som kan snakke om økonomiske forhold på en rimelig forståelig måte. Han kan snakke om andre lands situasjon fordi han har skikkelig faglig bakgrunn og analytisk kapasitet. Så det er ikke unaturlig at han blir invitert til et slikt møte. Og så er det jo åpenbart at Angela Merkel har sans for Jens, sier professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot.

Også Grytten legger vekt på norsk rikdom. Tyskland er veldig interessert i at Norge skal bidra til krisefondene. Norge har allerede bidratt til Pengefondet, men Merkel er trolig interessert i at Norge bidrar mer, mener han.

Utspørring

Merkel hadde tatt sine to gjester med til et møte med unge studenter i Kansleramt, statsministerens kontor, en møteserie kalt «Å lære av hverandre», som hun har holdt gående i et år. I halvannen time spurte studentene, som hadde forberedt seg med gruppearbeid, de tre regjeringssjefene om demokrati og Europas framtid. Merkel var nysgjerrig på Stoltenbergs bruk av sosiale medier som Twitter og Facebook. Studentene spurte om skolevalg i Norge.

- Vi snakket om demokrati og deltakelse. Jeg sa demokrati ikke er noe som kommer fra toppen, men fra bunnen. Skolevalgene i Norge gjør ungdom politisk bevisste og opptatte av demokrati, sa Stoltenberg til Dagbladet.

Energi

Både Storbritannia og Tyskland er ivrige etter å knyttes til Norge med sjøkabler, og kjemper om å bli først.

- Ja det er stor interesse hos begge. Det vil gjøre det lettere for dem å bruke vindkraft. Når det ikke blåser blir det ikke vindkraft. Da er norsk vannkraft ideelt å samkjøre med. Kullkraft tar lang tid å fyre opp. Vannkraft kan settes i gang på sekundet. Vinn og vann går derfor veldig bra sammen, sier statsminister Jens Stoltenberg.