I selskap med Angela Merkel og David Cameron svarte Jens Stoltenberg på spørsmål om Europas framtid.

Tips oss 2400

Værmelding for Berlin

I dag I morgen Lørdag Søndag
Lettskyet17°Sol20°Lettskyet20°Lettskyet20°

Værmelding for Berlin

I dag I morgen Lørdag Søndag
Lettskyet17°Sol20°Lettskyet20°Lettskyet20°

VENNER: Angela Merkel og Jens Stoltenberg har god kjemi. Foto: SMK

VENNER: Angela Merkel og Jens Stoltenberg har god kjemi. Foto: SMK

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, hadde innbudt litt uvanlige gjester til et rådslag om euro-krisa i Berlin i går, Jens Stoltenberg fra Norge, som står utenfor både EU og euro-samarbeidet, og Davis Cameron fra Storbritannia, som er med i EU, men ikke euro-samarbeidet. Euro-krisa er imidlertid så dyp og alvorlig at den kan ramme både Storbritannia og Norge med full tyngde. Kriseprat var hovedpunktet under en lunsj hos Merkel.

Langvarig krise


- Først og fremst drøftet vi finanskrisa. Europa er i alvorlige problemer. Det tok mange år for Europa å bevege seg inn i krisa, og det vil ta mange år å komme seg ut av krisa. Først måtte man redde banker, så stater og nå er det mennesker. 20 millioner er arbeidsløse i Europa. Tida er nå kritisk. Snart er det nyvalg i Hellas. Og nå står spanske banker for tur, sa Stoltenberg til Dagbladet etterpå.

- Jeg opplever dette som åpenhet fra Merkel for å lytte også til land som står utenfor. Møtet var nyttig for meg og for de to andre, legger han til.

«Veteraner»


Jens Stoltenberg og Angela Merkel er nå for «veteraner» å regne blant regjeringssjefene i Europa. Merkel tiltrådte like etter Stoltenberg i 2005. Kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten mener Stoltenberg har etablert seg som en viktig leder på Europas politiske arena.

- Jens er blant de lengst sittende statslederne i Europa, med klart internasjonalt engasjement og med lang politisk erfaring også fra før han ble statsminister. Og så sjarmerer han opplagt mange, sier Grytten.

Han legger vekt på Stoltenbergs håndtering av 22. juli: Jens viste et format som ble lagt merke til utenfor landets grenser.

Oljerikdom


- Jens har fått en posisjon blant europeiske ledere. Det skyldes nok noe så banalt som vår oljerikdom og at det går veldig bra for Norge. Men så er jo Jens en sosialøkonom med toppkarakter som kan snakke om økonomiske forhold på en rimelig forståelig måte. Han kan snakke om andre lands situasjon fordi han har skikkelig faglig bakgrunn og analytisk kapasitet. Så det er ikke unaturlig at han blir invitert til et slikt møte. Og så er det jo åpenbart at Angela Merkel har sans for Jens, sier professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot.

Også Grytten legger vekt på norsk rikdom. Tyskland er veldig interessert i at Norge skal bidra til krisefondene. Norge har allerede bidratt til Pengefondet, men Merkel er trolig interessert i at Norge bidrar mer, mener han.

Utspørring


Merkel hadde tatt sine to gjester med til et møte med unge studenter i Kansleramt, statsministerens kontor, en møteserie kalt «Å lære av hverandre», som hun har holdt gående i et år. I halvannen time spurte studentene, som hadde forberedt seg med gruppearbeid, de tre regjeringssjefene om demokrati og Europas framtid. Merkel var nysgjerrig på Stoltenbergs bruk av sosiale medier som Twitter og Facebook. Studentene spurte om skolevalg i Norge.

- Vi snakket om demokrati og deltakelse. Jeg sa demokrati ikke er noe som kommer fra toppen, men fra bunnen. Skolevalgene i Norge gjør ungdom politisk bevisste og opptatte av demokrati, sa Stoltenberg til Dagbladet.

Energi


Både Storbritannia og Tyskland er ivrige etter å knyttes til Norge med sjøkabler, og kjemper om å bli først.

- Ja det er stor interesse hos begge. Det vil gjøre det lettere for dem å bruke vindkraft. Når det ikke blåser blir det ikke vindkraft. Da er norsk vannkraft ideelt å samkjøre med. Kullkraft tar lang tid å fyre opp. Vannkraft kan settes i gang på sekundet. Vinn og vann går derfor veldig bra sammen, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Lik Dagbladet på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Et vemodig farvel

    Et vemodig farvel

    I dag er siste dagen med kommentarfelt på dagbladet.no. Her er en kommentarfeltmoderators bekjennelser, skriver Oda Rygh. (406 innlegg) Les mer

  • Fyllekjøring og tribunepøbel og sånt

    Fyllekjøring og tribunepøbel og sånt

    Idretten trenger voksne ledere for å passe på leken. (34 innlegg) Les mer

  • Borgerlønn til alle

    Borgerlønn til alle

    Når robotene tar jobbene våre, vil borgerlønnen være god å ha. (27 innlegg) Les mer

  • Avholdsfolkets pilegrimer

    Avholdsfolkets pilegrimer

    I forkant av forrige ukes FN-toppmøte hadde Sturla Haugsgjerd fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) et innlegg om norsk politikk og sivilsamfunnets rolle. Engasjementet er bra, men noen av Haugsgjerds påstander må kommenteres. (13 innlegg) Les mer

  • Gir skjevdelt foreldreomsorg gladere barn?

    Gir skjevdelt foreldreomsorg gladere barn?

    Spørsmålet er om barna ville vært mer tilfreds med en skjevdelt ordning der den ene forelder utøver betydelig mer omsorg enn den andre. (9 innlegg) Les mer

  • Nasjonalgalleriet må brukes til kunst

    Nasjonalgalleriet må brukes til kunst

    Den store utstillingen i Munch-året viste hvor fantastisk Nasjonalgalleriet fungerer for kunst. (7 innlegg) Les mer

  • Tåkesvar om våpeneksport

    Tåkesvar om våpeneksport

    Nybakk og Navarsete skylder oss en begrunnelse - med argumenter! (6 innlegg) Les mer

  • Erstatningen fra Westerdals er ikke god nok

    Erstatningen fra Westerdals er ikke god nok

    I foajeen i Fredensborgveien 24Q, i det lille bygget som en gang hadde vært pølsefabrikk, sto verdiene til skolen skrevet slik at vi så de hver dag og aldri skulle glemme dem: Modig. Raus. Samfunnsnær. Engasjerende. Nå blir de samme ordene brukt i en maktkamp mot oss. (2 innlegg) Les mer