ALBUM: Peer Taraldsen alias Peer Gynt kaller seg «The King of Mountain blues» (som også var navnet på hans andre album, fra 1998). Utgangspunktet er at han i starten av karrieren spedde ut bluesen med norsk folkemusikk.

100 konserter i året

Han debuterte i 1996 og gjør noe sånt som 100 konserter i året - hjemme og internasjonalt. Likevel er det ti år siden forrige studioutgivelse. I mellomtida har han blant annet skrevet musikk til amerikanske filmer og tv-serier.

Peer Gynt har altså holdt på i en årrekke, men har ikke klart å leve opp til den teatralske navnebrorens berømmelse.

15-årsjubileum

«Witchcraft» markerer hans 15-årsjubileum som artist.

Han gjør det med en samling låter som spenner fra den overraskende - og behagelige - åpningen «Lovechain», som er nærmere chill-out enn blues, til rå bluesrock slik du kjenner den fra gitarister som Steve Morse, Walter Trout og Eric Sardinas.

Tung gitar

Fra spor nummer to, «Hotblood», trappes tempoet opp. Mye tung gitar kjennetegner repertoaret, men også Gary Moore-aktige ballader som «Liar».

Det lille som har vært av folkemusikkinnflytelse (låter som «Hallingcaster» fra 2002-albumet «Fairtytale») er nesten helt borte, og Peer Gynt reindyrker i stedet den steintøffe, rocka powerbluesen.

Med seg har han BP Hovik (trommer/vokal) og Lars Fish (bass/vokal), mens Daniel Røssing og Frank Scott gjester på henholdsvis piano og hammond/vokal.

Stargate

Medprodusent er ingen ringere enn Hallgeir Rustan, som hoppet av det som var produsenttrioen Stargate og ble igjen i Trondheim da de to andre dro til New York for å bli produsentstjerner.

Rustan har tatt vare på Peer Gynts særtrekk og spritet opp litt her og der.

Han kan ikke lastes for at vokalen ikke når samme nivå som gitarspillet, og at mange av tekstene er av det banale slaget.

Men all tvil til side, Peer Gynt er uansett en ekte gitarhelt som hadde fortjent mer oppmerksomhet.