Kvitt deg med snusavhengigheten.

Tips oss 2400
SKADELIG: - Ut fra det vi vet i dag, ser snus ut til å ha flere av de samme skadevirkningene som røyking har, sier forsker Tom K. Grimsrud. Foto: CRESTOCK

SKADELIG: - Ut fra det vi vet i dag, ser snus ut til å ha flere av de samme skadevirkningene som røyking har, sier forsker Tom K. Grimsrud. Foto: CRESTOCK

Økning av snusbruk

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en kraftig nedgang i røyking blant unge, men en mer utbredt bruk av snus.
  • I 2011 brukte 8 prosent av befolkningen snus daglig, 5 prosent snuste av og til.
  • Snusing forekommer hyppigst blant unge i alderen 16-24 år, men det er også relativt mange brukere blant 25-34-åringene.
  • I den yngste aldersgruppen bruker 25 prosent av mennene snus daglig. Blant de yngste kvinnene er det 11 prosent, en økning fra året før.
  • Når det gjelder personer som snuser av og til, har det vært en økning blant de yngste hos begge kjønn. 16 prosent menn og 11 prosent kvinner snuser av og til.
  • Det betyr med andre ord at minst fire av ti unge menn bruker snus daglig eller av og til.
  • Når det gjelder røykingen blant de unge i 2011, har den endret seg lite fra året før. 9 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene i alderen 16-24 år røykte daglig.
ØKNING: - Blant kvinner i alderen 16-24 har vi på fire år, fra 2008 til 2011, sett en dobling av andelen som bruker snus daglig, fra fem prosent til elleve prosent, sier Tom K. Grimsrud, forsker og dr.med. ved Kreftregisteret. Illustrasjon:  KARL ERIK LUND / SIRUS

ØKNING: - Blant kvinner i alderen 16-24 har vi på fire år, fra 2008 til 2011, sett en dobling av andelen som bruker snus daglig, fra fem prosent til elleve prosent, sier Tom K. Grimsrud, forsker og dr.med. ved Kreftregisteret. Illustrasjon: KARL ERIK LUND / SIRUS

- Hovedårsaken til at kvinner og menn blir avhengige av snus, er innholdet av nikotin, som er kjent som et avhengighetsskapende stoff. Det er giftig, og inntak kan være dødelig i store doser. Nikotinet virker på nerveceller ved å endre balansen mellom signalstoffene.

Man kan oppleve dette som positivt og stimulerende, men inne i nervecellene kan det skje endringer.

- Mange kan få plager når nikotinmengden i blodet kommer under et visst nivå, forteller Tom K. Grimsrud, forsker og dr.med. ved Kreftregisteret.


- Bagatelliserer skadevirkningene

Han mener at bruken av tobakk i tillegg er preget av en slags psykologisk tilvenning på linje med annen vanemessig adferd og forteller at snusbruken blant norsk ungdom og unge voksne har økt sterkt de siste årene.

- Blant kvinner i alderen 16-24 har vi på fire år, fra 2008 til 2011, sett en dobling av andelen som bruker snus daglig, fra fem prosent til elleve prosent, sier Grimsrud til Kvinneguiden.

I en undersøkelse fra 2008 var andelen som snuste, høyere blant kvinnelige studenter enn blant kvinner for øvrig.

Forskeren mener at skadevirkningene blir bagatellisert av tobakksindustrien.

- Vi ser dessuten at omtalen av snus i det norske Wikipedia til forveksling ligner snusprodusentenes egne nettsider. Det har vært drevet mye skjult markedsføring, blant annet gjennom trendsettere, aviser og nettsteder, og særlig rettet mot kvinner. Langt på vei har industrien lykkes i å skape en trend, slik de klarte med sigarettreklamen for 40 år siden, sier Grimsrud.

Begynner etter røykeslutt

Rikke Tokle, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har forsket på hvorfor enkelte kvinner begynner med snus og på denne måten også blir avhengig av det.

- Vi vet en del jenter har begynt å snuse etter røykeslutt. Dette kan være i forbindelse med innføringen av røykeloven og en generell denormalisering av røyking i samfunnet, sier Tokle.

Samtidig nevner hun at det er mer akseptert å snuse enn å røyke i et samfunn som fokuserer på viktigheten av god helse.

- Det ser det ut til at diskursen rundt snus er vennligere enn diskursen rundt røyking, sier hun.

Tokle støtter Grimsruds tanker rundt hvorfor snusing har blitt mer trendy de siste ti årene. Hun forteller at det nå er flere og nye grupper som snuser.

Mer akseptert


- Dette er en utvikling myndighetene ser på med bekymring. Overskrifter som "Trendy jenter priser snusen" og "Snusboom for jentene" kan medvirke til at snus føles mer akseptert. Samtidig er det forbud mot synlig oppstilling av snus i butikker på linje med røyk, og myndighetene bruker avgiftspolitikk som tiltak for å forhindre prissensitiv ungdom fra å begynne å snuse, sier hun.

Likevel har markedskreftene og utformingen av snus spesielt tilpasset jenter vært med på å normalisere og legitimere snusing blant jenter i samfunnet.

Tokle nevner den mest åpenbare markedsstrategien i forhold til jenter når det gjelder å lokke dem inn i snusverden - nemlig innføringen av smakstilsatt snus i søte, feminine bokser.

- Innføringen av snus med smak av mocca, eukalyptus og mint i nette porsjonspakker er eksempler på dette. Hvite bokser med rosa og mintfarget skrift, illustrasjoner av jenter på lokket, eller rosa og mintgrønne, små metallesker er klare tiltak rettet mot den kvinnelige forbruker. I denne strategien ligger det et ønske fra snusprodusentenes side om å endre meningsinnholdet til snus. Det skal ikke lenger være noe maskulint alene. Det er synlige og klare kjønnsframstillinger av produktene, forteller forskeren.


Bruker snusen som vektkontroll

Tokle har i noen intervjuer med snusende jenter sett at snus også brukes til å kontrollere vekten.

- Hvor utbredt dette er, vet vi dessverre lite om. Men vi tror at snusens opposisjonelle kraft kan være et motiv for at flere jenter begynner å snuse, sier hun.

Tokle mener at noen jenter muligens har et ubevisst eller bevisst ønske om å framstå på en måte som bryter med bildet av søte, uskyldige jenter - at man blir litt mer "guttejente" fordi det er flere gutter som snuser.

- Det kan være en måte å signalisere at man ikke bryr seg om hva andre mener og slik samtidig signalisere en form for individualitet, sier Tokle, som samtidig understreker at dette blir litt spekulativt.

- Noen jenter begynner nok av den enkle grunn at de synes det er spennende og litt kult, sier hun.

Snusskader

At snus ikke er like farlig som røyk, kan ifølge Grimsrud være misvisende:

- Noen argumenterer med at snus er så mye mindre farlig enn røyk, men det er avhengig av hvilke skadevirkninger man ser på. Man må dessuten huske at sigarettrøykingen er en av de største menneskapte katastrofene gjennom de siste hundre årene, og svært mange skadelige påvirkninger blekner i sammenligning, både når det gjelder farlighetsgrad og antall personer som er involvert, sier han.

Det er med andre ord ingen grunn til å godta alt som er mindre farlig enn røyking.

- Ut fra det vi vet i dag, ser snus ut til å ha flere av de samme skadevirkningene som røyking har. Snus inneholder mange av de samme stoffene som røyketobakk, det vil si mange giftige og kreftframkallende stoffer, som tas opp i blodet og spres rundt i kroppen. Noen av stoffene kan også ha lokal effekt i munnhule og spiserør, sier han.

Men avgassene som blir dannet ved røyking, og som inneholder andre giftige og kreftframkallende forbindelser, unngår man ved snus. Snus er derfor mindre skadelig for lungene enn røyking.

- Vi har ikke like mye kunnskap om skadevirkningene av snus som vi har om røyking, både fordi det er færre som snuser på verdensbasis, og fordi det kan ta mange tiår med forskning og erfaring før alle skadevirkningene blir kjent, sier han mens han understreker:

- Vi kjenner foreløpig til tre kreftformer som forårsakes av snus: kreft i bukspyttkjertelen, kreft i spiserøret og kreft i munnhulen. De to førstnevnte er svært alvorlige kreftformer. Det er vanskelig å si hvor stor kreftfaren er, for det kan variere med varigheten av snusingen og mengden snus per dag, slik vi har sett for røyking. Tallene som vi støtter oss til, ligger i samme området som for røyking, med omtrent en dobling av risikoen for kreft i bukspyttkjertelen. Også risikoen for fosterskader som dødfødsel, lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller pustestans etter fødselen ser ut til å ligge i samme område som ved røyking i svangerskapet, sier forskeren.



Snus-slutt

Om du vil slutte med snusen, kan det hjelpe å fokusere på hvilke skader du påfører deg selv ved å snuse.
Helsedirektoratet skriver følgende på sine sider:

  • • En vitenskapskomité har vurdert helseeffektene av røykfri tobakk, med spesielt fokus på snus.
  • • Konklusjonen er at røykfri tobakk er avhengighetsskapende, og bruken er farlig for helsen.
  • • Alle røykfrie tobakksprodukter inneholder nikotin, et kraftig avhengighetsskapende stoff. De inneholder også tobakksspesifikke kreftfremkallende nitrosaminer, men i varierende konsentrasjoner.
  • • Røykfrie tobakksprodukter er kreftfremkallende for mennesker, og bukspyttkjertelen er blitt påvist som det mest utsatte organet.
  • • Alle røykfrie tobakksprodukter forårsaker lokale skader i munnhulen, og en høy risiko for utvikling av munnhulekreft er blitt vist for forskjellige røykfrie produkter, men er ikke bevist for svensk snus.
Det er noen holdepunkter for økt risiko for dødelig hjerteinfarkt blant dem som bruker snus. Noen data tyder på negative effekter for mor og barn ved bruk av røykfrie produkter i svangerskapet, men det kan ikke trekkes sikre konklusjoner.

Hvordan man kan klare å slutte å snuse, vil variere fra person til person, mener Grimsrud.

- Noen bestemmer seg plutselig og slutter brått, noen planlegger og trapper ned, noen bestemmer seg for aldri å snuse i bilen, aldri på jobben og så videre. Og det kan hende at plaster eller tyggegummi med nikotin kan være til hjelp i en overgangsperiode, slik man ser ved røykeslutt, sier han.

Slutt på egen hånd

Synes du at sluttmålet virker for vanskelig, kan du prøve ut noen av rådene fra Røyketelefonen.

- Snusslutt må ikke nødvendigvis planlegges, for noen er det best "å bare gå i gang" med snusslutt en morgen fordi tanken slår deg eller fordi du plutselig er tom for snus. Det finnes ingen perfekt oppskrift på hvordan man skal slutte med snus, men dette er noen råd, sier Kristin Kjos Solbakken, fungerende seksjonssjef ved Røyketelefonen og tipser:

1. Sett en sluttdato. Bestem deg for en konkret dag du skal slutte å snuse. Hvilken ukedag passer best? Hvis du i dag bestemmer deg for å slutte om 1-4 uker, så er det stor sjanse for at du kommer til å få det til.

2. Forbered deg nøye. Forsøk å endre snusvanen din fram til sluttdatoen. Klarer du å snuse litt mindre enn vanlig? Kan du øve deg på å holde ut suget etter snus og kjenne på hvordan det føles? Kan du utsette det å ta en porsjon snus en time til? Kan du prøve å bytte ut snus med noe annet under leppa?

3. Legg en plan for hvordan du skal holde ut. Hva skal du gjøre når du får lyst på snus? Skal du høre på en sang, ta en telefon, drikke et glass vann, spise et eple, gå en runde rundt huset? Det spiller egentlig ingen rolle hva du gjør, så lenge det er noe som avleder oppmerksomheten eller får deg til å være opptatt med noe annet til suget går over.

4. Er det noen du kjenner som også har lyst å slutte? Mange som slutter liker å alliere seg med en venn, sånn at de er to som går igjennom det samme. Andre liker å holde slutteplanene for seg selv. Hvordan er det for deg?

5. Motiver deg selv. For å få til noe er det viktig å tenke grundig igjennom hvorfor du ønsker det. Hvorfor er det viktig for deg å slutte å snuse? Skriv gjerne ned alle grunnene dine så detaljert som mulig. Skriv for eksempel opp hva du heller vil bruke pengene på. Skriv det ned et sted som du lett finner (for eksempel på telefonen) sånn at du kan ta det fram for å holde motivasjonen oppe etter at du har slutta.

6. Ta kontakt med Røyketelefonen. Ring 800 400 85 for en prat med en profesjonell slutteveileder om motivasjon og personlig veiledning i prosessen.

7. Undersøk. Sjekk om reseptfrie eller reseptbelagte legemidler kan gjøre snusslutten lettere for deg. Ta kontakt med fastlegen eller ring Røyketelefonen for generell informasjon om bruk av ulike hjelpemidler til snus- og røykeslutt.

8. Husk at tilbakefall er normalt. Det er ikke et tegn på at du aldri vil få det til. Ved tilbakefall, bestem deg for å forsette snusslutten og bruk erfaringen til å håndtere framtidige risikosituasjoner på en annen måte.

LES OGSÅ:
Slutte med snus?
- Du ser ut som et beinrangel!
Menyen som gjør hud og kropp vakker


Saken ble opprinnelig skrevet av Kvinneguiden for Klikk.no. Les her.


I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • «Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomitéen»

    «Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomitéen»

    Dette er en kommentar som Frp-politiker Ulf Leirstein synes Hadia Tajik må tåle. (1600 innlegg) Les mer

  • Når Leirstein liker sjikane

    Når Leirstein liker sjikane

    Sjikanen mot Hadia Tajik er grovere enn det Leirstein sannsynligvis er klar over. (1178 innlegg) Les mer

  • «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    Elisabeth Norheim med kraftsalve mot NRK. Utenrikssjefen: - Voldsomt angrep på tynt grunnlag. (1086 innlegg) Les mer

  • - Frp-språket har skapt ekstremisme

    - Frp-språket har skapt ekstremisme

    Forskere mener Frps retorikk med ord som «snikislamisering» har bidratt til å skape flere ekstreme muslimer i Norge. I Frp mener man kritikken er meningsløs. (1113 innlegg) Les mer

  • Ansikt til ansikt

    Ansikt til ansikt

    Niqab og burka er dei ultimate symbola på kvinneundertrykkjing og kvinneforakt. (1073 innlegg) Les mer

  • Her er de ni største mytene om Den islamske staten (IS)

    Her er de ni største mytene om Den islamske staten (IS)

    - De er ikke gale. (1016 innlegg) Les mer

  • Religion som våpen

    Religion som våpen

    Unge muslimer leder an i oppgjøret med ekstremisme. Men hvorfor har religion fortsatt en så stor makt i Norge? spør Marie Simonsen. (841 innlegg) Les mer

  • - Det er ikke halshogging, men livet i leiren som tiltrekker

    - Det er ikke halshogging, men livet i leiren som tiltrekker

    Fremmedkrigere sender bilder og videoer om at de bader, spiser kake og lever i full harmoni. (819 innlegg) Les mer