Men Henning Mankell holder døra på gløtt for å skrive om datteren.

Tips oss 2400
Henning Mankell (63) har fått den norske Rivertonklubbens internasjonale ærespris. Han har mye å takke Kurt Wallander for, men er ikke spesielt begeistret for ham.

- Vi er altfor forskjellige. Det eneste vi har felles er alderen, sansen for italiensk opera og en vilje til å jobbe hardt. Vi kunne kanskje tatt en kopp kaffe sammen, men vi ville ikke hatt mye å snakke om.

- Liker du ham?


- Ikke ubetinget. Han oppfører seg dårlig mot kvinner. I det hele tatt behandler han både sine private omgivelser og seg selv på en kritikkverdig måte. Han spiser usunt og drikker for mye.

- Hvem er den beste Wallander på film?


- Det spennende er at Rolf Lassgård, Krister Henriksson og Kenneth Branagh eksponerer forskjellige sider. Selv om jeg har full kontroll med alle manus, lærer jeg stadig noe nytt. I neste uke skal jeg til England og se de tre nye episodene til BBC. Det spennende er at de har gjort landskapet rundt ham mindre lokalt og mer tidløst. Historiene er blitt skjebnedramaer, i slekt med de greske tragediene.

- Visste du at du skulle få en revolver av den norske Riverton-klubben?


- Faktisk ikke. Den havner nok hos forlaget, sammen med en del andre priser jeg har fått. Glassnøkkelen, den engelske Golden Dagger. Alle unntatt en jævla tung, spansk pris, som forestiller en mann som står ute i regnværet. Den er hjemme foreløpig. Min svigerfar, Ingmar Bergman, fikk en Oscar. Den plasserte han på gjestetoalettet.

- Det må da være stas å bli satt pris på?


- Selvsagt. Men man må ikke la det gå til hodet. Strindberg sa det slik: Først gir de deg applaus. Siden biter de.

- Hva har Kurt Wallander betydd for deg personlig?


- Rundt åtte års arbeid og ti bøker i perioden 1991—2009. Det er omtrent en fjerdedel av mitt forfatterskap.

- Med alle sine pengesorger har han vel også gjort deg til en holden mann?


- Det er klart. Jeg har tjent fantastisk mange penger. Jeg har fått mulighet til å gi bort mye, blant annet til en barneby i Afrika og til teatret jeg jobber med i Maputo. Wallander-bøkene har dessuten fungert som et lokomotiv for resten av mitt forfatterskap.

- Du har trolig ansvaret for at det skrives altfor mye krim både i Sverige og Norge?


- Det er morsomt å ha vært til inspirasjon. Men ikke alt som kommer, er like bra.

- Er du glad i å lese krim?


- Mjaaa, vel. En sesong leste jeg alt som kom. 40—50 bøker. Det var en prøvelse. Minst ti av dem burde aldri vært utgitt. Altfor ofte er menneskene skåret ut i tre, dessuten prater de helt likt.

- Fins det noe budskap i Wallander-bøkene?


- Samlet skildrer de et forfall i det svenske sosialdemokratiet. Folk mister troen på rettssamfunnet, og uten den fungerer ikke et demokrati.

- Også Sjöwall og Wahlöö skrev ti romaner om samfunnets forfall. Har du fulgt opp deres prosjekt?


- De viste hvilke muligheter som lå i sjangeren. Det er klart jeg var påvirket av dem. Men da jeg begynte på min første roman, «Morder uten ansikt», var målet først og fremst å skrive om rasisme. Og ettersom det er en forbrytelse i seg selv, ble det en kriminalroman.

- Den handler om mange av de samme holdningene som går igjen i Behring Breivik-saken. Følger du den?


- At disse ideene fortsatt er aktuelle, er ikke noe bra skussmål for samfunnet. Da drapene skjedde, slo det meg at jeg egentlig ikke ble så overrasket — bortsett fra at det skjedde i Norge. Men at noe slikt kunne finne sted i Europa, føltes ikke så merkverdig. Det fins altfor mange sykelige ideologier med antikommunisme og frykt for det ukjente som eksisterer. Men å forstå Breivik fullt ut kommer vi aldri til å gjøre. I Afrika er de overrasket over at dette kunne skje i en del av verden de tenker på som «paradis».

- Er det noe du skjønner?


- Jeg vet bare at vi svensker har en myrdet statsminister og utenriksminister og at dere har Breivik-saken. Det kunne gjerne vært omvendt. Men det er ingen grunn til at våre samfunn ikke skulle bli berørt.

- Kommer du til å skrive mer krim?


- Ikke med Kurt Wallander. Jeg hadde jo tenkt å skrive om datteren hans, Linda, som også er politi. Men jeg la alle planer på is etter at skuespilleren Johanna Sällström, som spilte henne på tv, tok livet sitt i 2007. Nå spilles hun av en ny skuespiller i den britiske serien. Kanskje jeg tar opp igjen ideen.

- Du holder døra åpen?


- Ja, jeg gjør det. Men bare på gløtt.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør