FILM: Det er nok noen avdøde forfattere som fra tid til annen snur seg i graven over hva Hollywood finner på å gjøre med bøkene deres. Restene av Jules Verne må være i noe nær konstant rotasjon.

Mange er filmverkene som bruker Vernes eventyrlige attenhundretallsromaner - «Jorda rundt på 80 dager», «En verdensomseiling under vann» eller «Den mystiske øya» - til å lage effektsirkus som i beste fall minner vagt om Vernes bøker. «Journey 2 - Den mystiske øya» er løselig basert på «Den mystiske øya», og enda løseligere basert på «Reise til jordens indre» (2008), filmen som den regnes som oppfølger til, men ikke har annet til felles med enn at Josh Hutcherson fremdeles står på rollelisten, som ved en slags forglemmelse.

Stefarkonflikt

Josh spiller Sean, opprørsk tenåringssønn i hjemmet til moren og stefaren - den urovekkende paringen av Kristin «Charlotte» Davis og Dwayne «The Rock» Johnson. For å nå frem til Sean bestemmer stefaren seg for å ta ham med på en reise for å finne den forsvunne bestefaren, som sender rare radiosignaler fra et mystisk sted i Stillehavet. Et helikopterhavari senere er de der de skal være.

«Journey 2 - Den mystiske øya» blir slik en av disse filmene der første halvdel tilbringes med å glane på den nyoppdagede verden og alle dens undere og andre halvdel med å flykte panisk fra samme sted når det uunngåelig går i lufta eller synker i havet.

Større omhu

I mellomtiden er det påfallende at filmens produksjonsdesignere ikke klarer å oppvise større grad av omhu eller entusiasme når de får i oppdrag å bygge opp en magisk verden fra bunnen av. Tittelens mystiske øy består av et par bratte fossefall og overdimensjonerte bregneblader, med fargeskalaen skrudd opp til skarp neon, filtrert gjennom unødvendige 3D-briller.

I disse grelle omgivelsene utspiller en helt grei actionintrige seg. Her er flukt gjennom luften på ryggen av forvokste bier og undervannsgjemsel med elektriske åler, med innlagte korte stopp på emosjonelle holdeplasser for grynede romantikk og stefaderlig bonding. «Journey 2 - Den mystiske øya» er glatt, men godlynt.

Velmenende The Rock

Dwayne Johnson viser igjen at han er fullt brukelig som velmenende frontfigur i familiefilmer, selv om han i sparringene med Michael Caines sarkastiske bestefar ikke finner spretten i replikkene og ikke klarer å skjule at han er en 7. divisjonsspiller i duell med Messi. Heldigvis for Johnson sikrer Luis Guzmán, i en nesten uutholdelig rolle som helikopterfører og klovn, at han ikke blir filmens minst morsomme mann.

«Journey 2 - Den mystiske øya» går dit den må og ikke en meter lenger. Den er ingen fornærmelse, men heller ingen virkelig fryd. Og Jules Verne vil nok ikke få hvile på en stund ennå.