I MESTERSKAP etter mesterskap er det blitt en lokal sportsgren å konkurrere om hvem som kan ha mest moro på de visstnok udugelige engelske spillernes bekostning. Sportens oppfinnere ber jo hver gang om sånt med en grandios oppbyggingen av egen fortreffelighet før moder-nasjonens fotballære blir plukket fra hverandre med ordspill ingen spydig konkurrent gjør etter.

For de lekre detaljene sportens fødeland sjelden har fikset ute på banen, har de behersket bedre enn noen i titlene etter nederlagene. Og hva skal da skrives når Danny Welbeck nå en gang for alle har hælsparket vekk alle fordommene om hva engelsk fotball ikke kan?

FOR eksempel at dette kan bli et ekkelt lag for et par av de virkelige favorittene når Wayne Rooney endelig kommer i spill. I to kamper er han zoomet inn på tribunen for nesten hvert eneste høydepunkt ute på banen.

Det har egentlig ikke vært nødvendig. Dette engelske laget har vist en avgjørende evne til å komme seg gjennom de mest kritiske periodene i åpningskampene selv uten Rooney:

•• Først løftet trener Roy Hodgson spillet rett etter pause mot Frankrike for å bryte det ensidige franske presset. Det ga pusterom til å dra inn uavgjort og ett viktig poeng mot gruppas klart best spillende lag.

•• Så kom et nytt taktisk grep da Olaf Mellberg headet inn svensk ledelse 2 - 1 tidlig i denne andreomgangen. Inn med kjappe Theo Walcott og opp med laget igjen for å stresse svenskene høyere. Det endte med 3 - 2 seier og et fint utgangspunkt for å spille inn det uavgjorte resultatet mot Ukraina på tirsdag som gir kvartfinale.

Og det uten at lagets eneste lysende internasjonale stjerne har bidratt med noe som helst bortsett fra et vennlig smil og en ny klipp fra tribuneplass.

DA er det selvsagt for tidlig å forsvinne i spekulasjoner om de endringene som kommer med Wayne Rooney på banen. Det eneste som virker trygt er at det blir til det positive. Rooney har lenge blitt en stadig bedre lagspiller, og har kvalitet til å binde sammen lengre perioder med engelsk angrepsspill. Det blir nødvendig når det blir snakk om mer enn å ta seg videre fra innledningspuljen.

Dessuten kommer United-stjernen til å ta sin forsvarsmessige tørn for laget. Wayne Rooney er hardt arbeidende og passer perfekt på et engelsk lag som som løper for hverandre.

AKKURAT det hadde for eksempel Zlatan i all sin storhet ikke ork til. Det gjorde at Steven Gerrard uhindret fikk slå fram pasningen til 0 - 1 og at svenskenes forsvar ikke fikk maksimal hjelp da engelskmennene igjen flyttet opp spillet på 1 - 2.

Det presset som fulgte deretter var avgjørende for at denne kampen snudde. Vel hadde Theo Walcott flaks med skruen i skuddet til 2 - 2, men utligningen kom som en naturlig følge av at svenskene var stresset. Og med to slitne spisser hadde de bare 8 mann igjen å forsvare seg med.

ENGLAND under Roy Hodgson kommer til å ha 10, og det garantert hele tida.

Wayne Rooney tar med alle de individuelle ferdighetene sine inn i et hardt arbeidende kollektiv. Det blir sannsynligvis en stund til Danny Welbeck scorer like lekre mål og det vil fortsatt være konkurrenter som glinser mer ute på banen.

Men dette engelske laget kommer til å gi alle en ordentlig kamp.

Det blir det fort færre billige vitser og flere EM-seire av.