KONSERT: Om du forventer en visekonsert når du går for å høre Lars Winnerbäck anno 2012, vil du nok bli en smule skuffet.

Den erklærte Oslo-vennen - som fortsatt er vår favorittsvenske - mener alvor når han i sommer skal gjøre det han liker aller best - spille konserter. Han er på veien til et stykke ut i september, og allerede førstkommende torsdag kommer han til Bergen.

Heltent

Det er en heltent og rocka Winnerbäck som har tilpasset livepakka til de store scenene og festivalene (han debuterer på Roskilde i juli!).

Og han smeller til fra start. Hva annet kan du forvente når du tar med deg blant annet tre medlemmer av nå oppløste Hellacopters på tur?

Nytt band

Det betyr at bandet han har satt sammen for sommerens turné er nesten nytt.  Sju mann - tre gitarer.

Det er også tydelig at han har valgt å frigjøre seg litt fra sine gamle låter og ønsker å gå videre - med nyere og mindre opplagte valg.

Et par av låtene, «Vem som helst blues» og «Ett slags liv», er også nye siden hans foreløpig siste album, «Tänk om jag ångrar mig och sen ångrar mig igen» fra 2009.

Det kan tyde på at et nytt album er underveis.

«Hugger i sten»

Winnerbäck har holdt igjen de fleste av de velkjente «allsanglåtene» til slutt.

Etter 70 minutter kommer ett av glansnumrene, «Hugger i sten», før gjengen før gjengen forlater scenen og «later som» de gir seg med det.

Oslo

Selvfølgelig kommer de tilbake - med tre funklende perler som praktisk talt er hugget i stein i svensk rockhistorie: «Elden» (den om Karl Johan, Grand hotell og Oslo), «Kom ihåg mig» og «Söndermarken».

 

Til topps

Siden albumdebuten i 1996 har Lars Winnerbäck klatret sakte, men sikkert helt til topps i svensk rock. Med Ulf Lundell i en slags dvale, er det «Lasse» som nå innehar tronen som rockens fader. Etter hvert har også Norge fulgt etter.

Det har tatt tid, men det er ikke lenger våre kjære svenske gjestearbeidere som er i flertall når Winnerbäck gjester landet.

Tilpasser seg

Han har også tilpasset seg arena- og festivalformatet. Det er nok lurt, selv om noe av dynamikken blir borte.

Når han sender bandet ut for å ta én låt alene med akustisk gitar, det måtte jo bli «Elegi», begynner praten blant festivalfolket.

Så det er bare å tråkke til igjen - med «Jag har väntat på ett regn» og gode, gamle «Om du lämnar mig nu».

Liveopplevelsen økes med filmer og bilder som projiseres på bakveggen.

Det er en helproff gjeng som skal rocke Skandinavia i sommer.