ALBUM: Etter snart 20 år sammen har tida endelig kommet for Madcons lenge planlagte, første norskspråklige plate.

Første smakebit var «Snu deg rundt», et glimrende, akkurat passe tungt og akkurat passe friskt spor med en frydefullt slepende og sammenbitt opptreden fra det unge raptalentet Kaveh.

Men med den påfølgende Timbuktu-gjestede, euforiske hip pop-låta «Kjører på» ble det klart at duoen likevel ikke hadde planer om å legge popstjernefaktene helt fra seg.

Gjestefest

I «beste» raptradisjon har de imidlertid pøst på med både låter og gjesteartister — av platas 17 ordinære spor (den har 20 om du teller med de kvalitativt høyst variable bonussporene) er det bare fire Yosef og Tshawe håndterer på egenhånd.

Det gir plata både noen av dens beste og verste stunder.

I tillegg til Kaveh-sporet er myke, sentimentale og familie-hyllende «Sire som det er» et høydepunkt, produsert av Tommy Tee og med vers fra Lyset (Son of Light).

Her er Madcon i et element som passer dem som hånd i hanske, og viser at det norske språket kler dem godt både innholds- og rapmessig.

«Fåkke fly bort», derimot, skjemmes av skrekkelig, autotuna sang fra Tshawe, og flere av de mest pop-rapete, synth-tunge sporene blir lite spennende mot mer tidløst elegante låter som «Nordlyset», «Flus» og ikke minst «Hold min hånd».

Servilt Plumbo-samarbeid

Mest hårreisende er utvilsomt samarbeidet med Madcons kortvarige erkefiender Plumbo.

«Vålenga» er for det første et musikalsk mareritt fra Øystein Sundes søppelkasse.

For det andre mener kanskje alle dette godt, men gud, så servilt og ryggradsløst dette behovet for å vise at alle er venner med alle begynner å bli. Nok nå.