ALBUM: «L'Enfant Sauvage» betyr det ville barnet og er intet mindre enn franske Gojiras femte studioplate. Den miljøbevisste gjengen fra Bayonne-distriktet har dratt tematikken fra universet med flyvende hvaler ned på jorda.

Nå er det menneskets utvikling og dragninger som står på dagsorden. Som alltid briljant tonesatt av brødrene Joseph og Mario Duplantiers fantastiske riff og rytmiske eleganse.

Verden fikk for alvor øynene opp for kvartetten med plata «From Mars to Sirius» i 2005. En heftig cocktail av Meshuggas polyrytmikk, Morbid Angels kvernende enstrengsriff og Neurosis' lett desperate atmosfærer.

Alt sammen foredlet med en forbilledlig teft for å gjøre komplekse sammensetninger iørefallende og elegant. Hele veien med gjengens egne signaturtonespråk smurt tykt over det hele.

Tendensen fortsatte på den hakket mer komplekse oppfølgeren «The Way of All Flesh», og tråden følges også her på rykende ferske «L'Enfant Sauvage». Skjønt, her har de delt seg i to. Det låter fortsatt umiskjennelig Gojira.

Åpningen «Explosia» er en nesten syv minutter lang øvelse i alternative taktarter, heftige brekk og fingerspissriffing. Men man skal ikke lenger enn til spor to før de tar skjeen i den andre hånden.

Tittelspor og førstesingel «L'Enfant Sauvage» inneholder alle byggesteinene vi forbinder med Gojira, men frontes av et rocka riff som sitter umiddelbart i øret. En slags motsatt logikk her. Komplekst i bunn og supersimpelt i fremtoningen. En formidabel låt som garantert vil skaffe Gojira en haug med nye tilhørere. Det betyr ikke at de går av veien for et par heftige energiutblåsninger som i «Planned Obscolense».

I det store og det hele er det dog i de episke låtene, som seige «The Axe», hvor Joe virkelig får vist hvilken fraseringsmester han er. Utvilsomt en av Gojiras store styrker.

«L'Enfant Sauvage» er produsert av Josh Wilbur som også har jobbet med Lamb of God. Det låter upåklagelig maskinelt og organisk om hverandre. Akkurat slik vi liker Gojira. Må selvsagt eies.