ALBUM: Bandet med en av verdens mest irriterende stemmer i front er tilbake, og denne gangen skal de selge plater.

Selv om mottakelsen av forrige album skuffet Maroon 5, skjøt de kommersiell blink med «Moves Like Jagger», deres første låt skrevet med noen utenfor bandet.

På «Overexposed» følger de dette sporet for alt det er verdt.

Borte er flinkispopfunken gruppa startet med, og tilbake står en slags blåøyd urban kraftpop med varierende grad av elektroniske elementer, holdt i tømmene av låtskrivere/produsenter som Max Martin, Shellback og Benny Blanco.

Den kjappe elektropoprocken i «Lucky Strike» og discorytmen i «Doin? Dirty» har en viss underholdningsverdi, og pianoballaden «Sad» gjør seg ganske godt.

Ellers preges imidlertid de mange fullstendig uinteressante låtene av Maroon 5s store problem:

Følelsen av at de spiller musikk for å være stjerner, ikke fordi de er talentfulle.