(Dagbladet): Den beryktede krigsherren Abdul Rashid Dostum sitter nå med størstedelen av makta i Faryab-provinsen i Afghanistan, der norske styrker har vært stasjonert siden 2005.

Når den norske stabiliseringsstyrken i provinsen skal trekkes ut før 1. oktober i år, vil han råde grunnen alene.

Dostum leder den usbekiske grupperingen Junbesh. Partiet har tidligere en milits og har fremdeles en betydelig militær kapasitet.

Norges mann i Faryab er den maktesløse hazariske provinsguvernøren Abdul Haq Shafaq. Shafaq er den av politikerne i Faryab som har hatt mest kontakt med norske militære, man har ikke noen egen maktbase i Faryab. I tillegg dominerer Dostums parti Junbesh provinsrådet.

- Shafaq balanserer hårfint mellom regjeringen i Kabul og Dostum og Junbeshs interesser, sier afghanistanforsker Arne Stand ved Christian Michelsens institutt.

Massakren i Mazar

Dostum er ikke bare den mektigste, han er også en myteomstpunnet krigsherre. Han bygde seg opp på sovjetisk side i krigen mot de USA-støttede mujahedin, og ledet på slutten av krigen 40 000 mann. Denne militsen er grunnlaget for partiet Junbesh.

Etter at Sovjet trakk seg ut byttet Dostum side i borgerkrigen, og Junbesh tok kontrollen over store deler av nordområdene, inkludert Faryab. I løpet av krigen på 90-tallet begikk han, som sine motstandere, grove overgrep mot sivilbefolkningen og motstandernes soldater, men tapte til slutt krigen mot Taliban.

Amerikanerne støttet Dostum etter 11. september 2001, og i november 2001 ledet Dostum angrepet på Mazar-e Sharif, den største byen i Nord-Afghanistan. Det var avgjørende for den USA-støttede Nordalliansen å innta byen for å fortsette invasjonen sørover mot Kabul.

Senere skal Dostum ifølge en rekke menneskerettighetsorganisasjoner ha tatt livet av flere tusen taliban-soldater fra Mazar-e Sharif ved å stenge dem inne i containere, kjøre containerne ut i ørkenen og pepre dem med kuler. De som overlevde skuddene tørstet ihjel. Massakren er ennå ikke etterforsket.

Massedrap
I 2002 og 2003 sloss han mot den tadsjikiske krigsherren Atta Mohammed om kontrollen over Mazar-e Sharif, men tapte. Året etter erobret Dostum i stedet Faryab, og kontrollerte dermed de tre usbekiske provinsene i Nord-Afghanistan, Faryab, Jawzjan og Sari Pul.

Taliban besto for det meste av pashtunere, den største etniske gruppen i Afghanistan. Etter at Taliban forsvant ble den pashtunske befolkningen fritt vilt, og flere tusen skal ha blitt drept.

Human Rights Watch slo fast at Junbesh og Dostum sto bak drapene.

Samme år som Dostum tol kotrollen over Faryab ble Atta utpekt av persident Karzai til guvernør i Balkh, provinsen der Mazar-e Sharif ligger. Dostum og Atta, og dermed Junbesh og Jamiat, har slik delt nordområdene mellom seg de siste årene.

Avtalen med Karzai

I 2008 ble Dostum sendt i eksil til Tyrkia, etter å ha stått bak et angrep på en politisk motstander i Kabul. Eksilet ble ikke langvarig. Under presidentvalgkampen i 2009 støttet Atta en motstander av president Karzai.

Presidenten svarte med å hente Dostum tilbake fra Tyrkia, mot usbekernes støtte i valget. Etter at Karzai vant valget opprettet han en ny hæravdeling i Faryab. Størstedelen av offiserene skal være Dostum-lojale usbekere.

Avtalen mellom Karzai og Dostum har ifølge en oversikt fra forskningsinstituttet Nupi «med stor sannsynlighet igjen gitt Dostum og Junbesh friere tøyler i Faryab og naboprovinsene Jawzjan og Sari Pul»

Afghanistanforsker Arne Strand bekrefter at Dostum har solid kontroll over disse tre provinsene.

- Junbesh dominerer provinsrådet, og Dostum kan mobilisere omtrent så stor militær kapasitet han vil. Så lange han ikke legger seg ut med sentralmyndighetene i Kabul sitter han trygt. Han har jo også tatt livet av dem som kunne konkurrere militært.

Dress og slips

Også Atta Mohammeds milits Jamiat skal under under borgerkrigen på nittitallet ha vært ansvarlig for overgrep i stor skala. Nå har han «lagt fra seg kalashnikoven og tatt på seg dress og slips», ifølge Arne Strand.

Afghanistanforskeren Ståle Ulriksen beskriver ham som «en krigsherre som har lært seg å snakke engelsk. Nå sier han menneskerettigheter, kvinners rettigheter, ansvarlig styresett».

Atta har vært guvernør i Balkh i åtte år, og blir beskrevet som den sterkeste politikeren i nord. Han blir støttet av amerikanerne, og blir regnet som den sterkeste kandidaten til ledervervet i Jamiat etter at partiets forrige leder Burhanuddin Rabbani ble drept av Taliban i fjor. Norske representanter i Afghanistan har tidligere beskrevet Atta som «en skurk, men vår skurk».

Analytikeren Fabrizio Foschini ved Afghanistan Analyst Network tror personlighet vil avgjøre maktkampen i Nord-Afganistan.
- Atta har imagen til en politiker. Dostum er fremdeles en rufsete krigsherre, det kan komme til å avgjøre, men vi vet ikke i hvilken retning.