KOLLEN: Med en gigantisk scenerigg utsmykket som det gamle Egypt, med alt det innebærer av pyramider, faraoer og en gigantisk sfinx-figur i ryggen, entrer verdens største popstjerne Kollen-scenen snaut tre kvarter på overtid. Publikum er ikke vanskelig å be når åpningstroikaen teller megahiter som «Only Girl in the World», «Disturbia 3» og «S&M».

Rihanna åler seg fremover på scenen flanket av et kobbel med dansere. Lysshowet er prangende og publikum ser ut til å glemme de få regndråpene og tåka som har ligget over festivalområdet de siste timene. Enn så lenge.

«Talk That Talk» får frem allsangen. «Where Have You Been» fremfører Rihanna sittende på en trone bak på scenen akkompagnert av en heftig perkusjonstropp. Men så kommer tåka sigende igjen og mye av bevegelsene på scenen forsvinner helt, noe som selvfølgelig er veldig synd, all den tid Rihanna og følget har lagt opp til en heftig koreografi.

Hovedpersonen selv ser ut til å miste noe av konsentrasjonen som følge av arbeidsforholdene. Når det er sagt, redder hennes utømmelige hitkatalog seansen fra å falle helt i bakken. Det låter stort og bombastisk og publikum spiser det de får servert.

Men det er likevel ikke til å feie under teppet at man blir snytt for de heftige visuelle rammene som i utgangspunktet lå til rette for å gjøre dette til en av de mest spektakulære popkonsertene vi har sett her til lands de siste årene.

Men det kan verken artist eller noen andre klandres for, og det er vel ingen pophjerter som ikke lar seg smelte av «Don't Stop the Music», «Umbrella» og «We Found Love» uavhengig av hva værgudene måtte finne på å kaste i fleisen på en.