KOLLEN: Gene Simmons og hans Kiss hadde ganske andre forutsetninger enn den nye dronningen av pop, Rihanna, ble utlevert av værgudene dagen i forveien.

Kiss er verdens største rockesirkus og har ingen intensjoner om å overlate noe til fantasien i det henseende. Med «Detroit Rock City» som åpningssalutt, akkompagnert av meterhøyt fyrverkeri, detonerer Kiss med en kneisende Holmenkollen i bakgrunn.

Den karakteristiske Kiss-logoen blinker uavbrutt og når kvartetten fyrer av «Shout it Out Loud» og «Deuce» i kjapp rekkefølge, skjønner man umiddelbart at band og omgivelser vil gjøre dette til en festaften.

Møte med fansen

Gene Simmons spytter flammer på «I Love it Loud», Ace Freheley-arvtager, Tommy Thayer, gjør en godkjent «Shock Me» med dertilhørende gitarsolo, Eric Singer har bøttetrommelyden til Peter Criss inntakt, og Paul Stanley får allsangen til nye høyder i «Crazy, Crazy Nights».

Det meste er med andre ord som det skal være når Kiss inviterer til fest. Da bryr man seg ikke om at lyden til tider er litt ullen og at Paul Stanley er litt rusten på de høye tonene. Det handler om å levere et ekte og ærlig møte mellom Kiss og fansen og der er Kollen-konserten akkurat der den skal være.

Jovialt

Hovedsettet avsluttes av «Black Diamond», hvor trommepodiet blir heist i taket mens det spyttes røyk i alle retninger og fyrverkeriet lyser opp hele Holmenkollen.

«Lick it Up» med innlagt The Who-hyllest får publikum i gang igjen, og når discoavstikkeren «I Was Made For Loving You» melder seg, gynger til og med VIP-tribunen faretruende hardt. «Rock and Roll All Nite» avslutter tradisjonen tro seansen og da har de fleste fått rikelig både for ører og øyne.

Sabla jovial konsert, rett og slett.