Hittil har Aslak Nore (34) skrevet om virkeligheten. Ille nok, mener mange. Nå har han begynt å dikte. Det er grunn til å frykte det verste.

Tips oss 2400
(Dagbladet): - Fins det norske spioner verdt å skrive om, Nore?

- Selvfølgelig. Verden er full av hemmelige tjenester. Også norske. Min mann bærer navnet Peter Wessel.

- Som i Tordenskjold?

- For så vidt. Eller Peter Wessel Zapffe. Men min mormors pikenavn var Wessel. Så jeg har en viss hevd.

- Han opererer over hele Midt-Østen. Er han den typen spion norske PST-sjefer blir sparket hvis de røper eksistensen av?

Et paranoid sted

- Wessel er nok enda hemmeligere enn som så. Han jobber under dekke av å være journalist. Det er meget praktisk. Ingen gjør så mye merkverdig i farlige områder som reportere. Boka foregår i Dubai, Beirut, Kabul, Hindu Kush og Herat, en stasjon på den såkalte silkeveien. Et vakkert og paranoid sted.

- Hva slags type er han?

- Bortsett fra at han er en action-helt, er han en følsom mann som har studert forholdet mellom orientalisme i vestlig kunst og islamsk kalligrafi i Beirut. Han foretrekker jødiske og arabiske kvinner framfor vestlige.Mangelen på seksuell tilgjengelighet i den muslimske verden skaper ikke avholdenhet, men begjær. Det mener Peter Wessel.

- Ligger det mye personlig erfaring bak denne boka?

- Hehe. Jeg har selv vært på gjentatte reiser til Midt-Østen for å drive research. Jeg har møtt alt fra Taliban-folk og kuriske geriljasoldater til overklassefolk i Dubai. Flere ganger har jeg reist til Libanon, dessuten til Syria, Irak, Dubai og Afghanistan. Selve plotet dreier seg om en last med såkalte SA-18-raketter, den russiske versjonen av Stinger-raketten, som er kapret fra Libya etter Khadafis fall. Raketter som trolig er ment å skulle brukes i en aksjon mot Norge.

- På hvilken måte?

Iransk revolusjonsgarde

- Det blir det Wessels jobb å finne ut av. Og hindre. Motstanderen er den iranske revolusjonsgarden. Jeg synes de er mer interessante enn Al Quaida og Taliban. De viderefører på mange måter den kalde krigens realpolitikk. De har dessuten en plass i den iranske staten som ikke er helt ulikt den SS hadde i forhold til wehrmacht i nazi-Tyskland.

- Du har selvsagt vært i Iran også?

- Nei, og det er faktisk min store sorg. På grunn av ting jeg har skrevet om iranerne tidligere, er jeg faktisk litt redd for dem.

- Jeg trodde ikke du var redd for noenting. Du har jo gjort alt fra å være soldat i Telemark-bataljonen i Bosnia til å slåss på scenen i Litteraturhuset?

- Vel, det er ikke sikkert jeg har grunn til å bekymre meg. Men uansett har jeg skaffet mye informasjon, særlig i Beirut, der det er mange som er opptatt av Irans innflytelse i Afghanistan og i Midt-Østen i det hele tatt.

- Men hvorfor er Norge et terror-mål?

- Det fins flere grunner, blant annet at Norge betraktes som NATOs svakeste ledd. Dessuten har norske myndigheter gjort
avtaler med krigsherrer i Afghanistan. Vi har brukt rikdommen vår til å betale oss fra å bli utsatt for angrep. Det liker ikke Iran.

- Dette har du fra sikre kilder?

- På romanens premisser

- Det befriende ved å skrive fiksjon er at det går an å operere innenfor rammen av det som
kan tenkes — så lenge det er troverdig på romanens premisser. Og jeg har jo hørt litt av hvert. Hotel Gandamack Lodge i Kabul er slik sett litt av en ryktebørs. Der merker man dessuten en underliggende desperasjon, ikke helt ulik den jeg forestiller meg i Saigon anno 1974.

- Hvorfor har du skiftet beite, fra å være omstridt debattant og sakprosaforfatter til å bli dikter?

- Jeg tror det er en gammel guttedrøm. Jeg elsket å lese om oppdagere og eventyrere. Jeg ble inspirert av bøker som Henri Charrieres «Papillon», av Roald Dahls erindringer, av Graham Greene, George Orwell, Norman Mailer og Alistair McLean. Eller av regissøren Oliver Stone og hans kompromissløse vilje til å gå inn i politiske problemer og omskape dem til fiksjon. Min generasjon gutter har selvsagt også vokst opp med Jan Guillou og hans helt Hamilton.

- Og nå overtar du stafettpinnen?

- Kunne jeg kommet i nærheten av Guillou, blir jeg mer enn fornøyd. Hamilton er en tragisk helt av shakespearske dimensjoner.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør