(Dagbladet): Fisker Karma ser ut som om den er hentet rett ut av en tegneserie.

Den ruller på 22 toms felger, er fem meter lang, vel to meter bred, og knappe tre centimeter høyere enn en Porsche 911.

Den skiller seg med andre ord ut i gatebildet. 

Karmaen kunne posert dagen lang i Oslos gater, men det var ikke derfor Dagbladet igjen hadde fått nøklene til superhybriden. Den skulle over fjellet til byen mellom de syv fjell, Bergen.

Kraftplugg

Til tross for en BMI på 1357 så flytter Karmaen overraskende fort på seg. At den yter 400 hester er en ting, men den har smått sjokkerende 1300 newtonmeter dreiemoment, 300 flere enn man finner i en Audi Q7 V12 TDI.

Dermed er den ingen sinke. Sprinten til hundre er unnagjort på i overkant av seks sekunder og toppfarten er begrenset til 200 km/t.

Med et moment i denne klassen sier det seg selv at den ikke sliter med å dra de 2,4 tonnene opp på Hardangervidda, men det er mer enn kraftverket som imponerer.

For det første er det ingen bil på felger i denne tegneseriestørrelsen som skal være noe i nærheten av komfortabel, men Karmaen er unntaket. 

Det mest imponerende er likevel hvordan den klamrer seg til asfalten. Skulle den sittet bedre på veien måtte den slått røtter. 2,4 tonn med bil skal normalt sett ikke takle svinger så godt.

Lader seg selv

Fra Dyranut og nedover Måbødalen settes bilen i «Hill-funksjon». «Hill» utnytter energien som genereres når bilen bremser, og bruker denne til å lade batteripakken.  Funksjonen  har to nivåer av motstand, og  i de bratte partiene forbi Vøringsfossen gjør tyngdekraften god bruk av overvekten.

Vel nede i Eidfjord har tilgjengelig distanse på strøm gått fra null til tretten kilometer, nok til å få den frem kaien på Brimnes, og fergen som snart erstattes med Hardangerbroen.  

Diger

Fremme i Bergen by dukker det opp en side ved Karmaen som er lett å glemme når man suser over fjellet; størrelsen. Den er nesten like bred som en Lamborghini Aventador, og smale bergensgater er ikke hjemmebane for en bil som er tilpasset USA. Utover det er det ikke lett å finne noe negativt å sette fingeren på.

Touchscreenen, der man finner både navigasjon og radio, var nok ikke blant de aller beste, bakseteplassen er god i lengderetningen, men er du over 180 stanger du i taket. Bagasjerommet er dessuten ikke laget for de store utfluktene.

I sum blir dette likevel for flisespikkeri å regne. For to personer på langtur er det få biler som seiler opp som et bedre alternativ. Den er rett og slett en ganske komplett GT, og en GT med miljøalibi.

Prisen på 1,3 millioner er det dessverre ingenting å gjøre med.