ANMELDELSE:«Å forestille seg et annet menneskes liv er en handling, en medlidende handling så hellig som noen», heter det i «Alt jeg er».

Her har Anna Funder villet leve seg inn i skjebnene til noen av nazi-Tysklands ofre. Like inn i døden så å si. Det klarer hun skremmende godt.

Boka er bygget på virkelige personer, og en sentral historisk person er den tyske dramatikeren Ernst Toller (1893-1939). Han var krigshelt fra første verdenskrig, en kort tid president i den Bayerske sovjetrepublikk, og svært aktiv i det tyske sosialistpartiet i tjue- og tredveårene. I 1933 måtte han sammen med en rekke andre tysk-jødisk opposisjonelle og intellektuelle flykte fra nazi-regimet. Han havnet først i London, siden i California. I likhet med flere av sine kolleger — blant dem Klaus Mann — tok han sitt eget liv i 1939. Han forsto hvor det bar.

Inflasjon og depresjon

Anna Funder har bygget sin historiske roman på samtaler med sin tysklærer Ruth Blatt. Jødiske Blatt var aktiv i det tyske sosialistpartiet i tjueårene, hun satt i tysk fangenskap, hun kjente Ernst Toller.

Funder lar fortellingen veksle mellom Blatts fortelling — her under navn Ruth Wesemann — der hun som nesten hundreåring gjenerindrer krigstiden fra en sykeseng i Sydney, og Ernst Toller, som i 1939 skriver sine erindringer i USA.  

Den egentlige hovedpersonen — og heltinnen — er Ruths kusine Dora Fabian. Hun var kvinnesakskvinne og motstandskvinne. Hun ble fengslet da hun forsøkte å få med seg Tollers manuskript ut av Tyskland, men slapp mirakuløst fri. Med vekslende fortellerstemmer og vekslende tidsperspektiv dekker boka tiden fra like etter første verdenskrig til like før krigsutbruddet: Desillusjonen etter 1. verdenskrig, inflasjon og depresjon, interne stridigheter på venstresiden og altså terrorregimet til Hitler.   

Sugd inn i boka

Mye av handlingen foregår i det tyske eksilmiljøet i London. Der bor Toller med sin unge elskerinne Dora, med skiftende elskere, samt Ruth og hennes ektemann, den tyske journalisten Hans Wesemann, også han en kjent historisk skikkelse. Funder skaper svært overbevisende portretter: Av forsiktige Ruth og hennes frustrerte ektemann. Av depressive Toller og den kjempende Dora. De to sistnevnte elsket hverandre — men fikk hverandre aldri. Dora var opptatt av kvinners frihet, Toller av seg selv.

Den australske filmskaperen, forfatteren og advokaten Anna Funder har tidligere skrevet den kritikerroste sakprosaboka «Stasiland»; om dem som gjorde opprør mot det østtyske regime. Nå velger hun en skjønnlitterær vinkling. Det tar litt tid før boka virkelig er i gang — fortellervinklingen er nokså kompleks — men etter hvert blir du sugd inn i handlingen. Både på grunn av de overbevisende portrettene hun skaper, men også på grunn av det historiske stoffet.

Spionroman

Det mest oppsiktsvekkende er å få innsikt i Europas og USAs sendrektige reaksjoner overfor nazi-Tyskland:

Båten DS St. Louis, fullastet med jøder som flyktet fra naziregime, men som ble avvist i samtlige havner og måtte vende hjem. Halvparten av passasjerene døde i konsentrasjonsleirene. Og britene som årene før krigen var mer opptatt av gode diplomatiske forbindelser til Tyskland, enn å beskytte flyktningene fra nazispioner og bødler.    

Etter hvert utvikler boka seg til en spionroman. Det finnes en forræder blant dem, og det blir en fortelling om svik og bunnløs skyld. Også dette bygget på historisk materiale.