-  Er ikke 215 kroner for pølser med potetstappe i meste laget?

Robinson så på hovedretten sin og rynket på nesa.

-  Selv om pølsene heter chorizo og i tillegg kommer med strimlet kål og syltet rødløk? spurte Fredag retorisk. Robinson nikket sakte.

-  Hm, sa Fredag. -  Min entrecôte er heller ikke så mye å skryte av - rent omfangsmessig. Kjøttet er mørt, smaken er fin, men for 285 kroner må man kunne forvente mer kjøtt for pengene.

Det begynte bra. Sola skinte fra en skyfri himmel, fjorden glitret innbydende og fuglene sang i dur. Forventningene var høye. Siden stjernekokk Tom Victor

Gausdal slo seg til i de gamle restaurant-lokalene på Stabekk i Bærum for et par

år siden, har flere av hovedstadens

restaurantanmeldere vært rause med superlativene.

Robinson og Fredag fikk valget mellom å sitte ute eller inne. Da hovmesteren forsikret om at menyen var identisk, i sommermånedene er det slik, var det ikke noe å lure på lenger. Så Robinson vraket det hyggelige, halvmørke interiøret for den solfylte og fantastisk beliggende terrassen.

-  Dere må gjerne velge trerettersmenyen, eller dere kan plukke fra à la carten, sa en stresset servitør, og plasserte på bordet et par-tre brødskiver som bar preg av at det var en stund siden de ble skåret opp.

Med fire forretter og to hovedretter er valgmulighetene begrenset på à la carte-menyen. Da Fredag lurte på om det var mulig å velge hovedretten fra trerettersmenyen, var svaret et kontant «nei».

-  Du skjønner, de lages av to forskjellige kjøkken, så det går dessverre ikke,

utdypet servitøren.

Forskjellige restauranter har forskjellige rutiner, smidighet er en relativ størrelse. Til forrett valgte både Robinson og Fredag grillet sjøkreps, mens de fordelte menyens to hovedretter - entrecôte og chorizopølse - mellom seg.

Sola skinte, og glassene med husets hvite - en helt grei Grüner Veltliner - forsterket den deilige følelsen av sommer og sol. Til forrettene ble det bestilt mer hvitt, denne gang en tørr Riesling av type Von Racknitz av 2010-årgang. 495 kroner er kanskje ikke all verden, men bør være dyrt nok til å få tilbud om å smake på en vin. Og enda mer besynderlig: Servitøren gjorde ingen mine til å bytte ut glassene. Da dette ble bemerket, fikk Robinson og Fredag til svar at vinene var så like at det ikke var nødvendig, men siden de insisterte skulle de likevel få nye glass.

-  Det var snilt, sa Fredag syrlig.

En stund etter ankom et par delikate, ramsløkgratinerte sjøkreps. Krepsen

kunne kanskje vært under grillen en tanke lenger, men pytt, sashimi er også godt. Man kan selvfølgelig innvende at 195 kroner er mye for en middels stor krepsehale, men ute på Stabekk synes det høye pris-nivået å være helt normalt. Inntrykket av dette ble forsterket da de innledningsvis omtalte hovedrettene ankom.

-  Hvordan smaker de svært eksklusive pølsene? lurte Fredag.

-  Til å være chorizo, er de overraskende lite «hotte». De kunne også vært varmere, sa Robinson og nippet til et glass Domain Mourchon, en over middels kraftig Rhônevin, som - rett skal være rett - ble servert i nye glass. -  Og potetstappe, om aldri så smørrik, blir sjelden veldig spennende.

Tilbehøret til Fredags entrecôte -

ratatouille, sopp og nypoteter - falt bedre ut. Kjøttet hadde også god smak, men

som sagt: Det burde vært mer av det.

-  Og i likhet med pølsene dine, kunne både kjøtt og tilbehør vært varmere.

Forventningene til dessertene var ikke skyhøye, men de overrasket desto mer. Både Fredags jordbær med marengs og Robinsons jordbær på mandelbunn fikk topp karakter. Søte, men ikke for mektige.

-  Synes du det var verdt å ta turen ut hit? lurte Fredag.

-  Servicen kunne med fordel oppjusteres noen hakk. Maten er av variabel kvalitet. Og prisnivået står ikke i forhold til det vi fikk servert. Kanskje kvaliteten er generelt høyere innendørs?

-  Får håpe det. Både for dem som driver her og for framtidige gjester. Men utsikten fra terrassen er flott.•

robinson&fredag@dagbladet.no