ANMELDELSE: Snakkende dyr, levende tekanner og andre besjelede figurer er populære innslag i barnebøker.

I bildeboka «To blå hus» er det to nabohus som er tillagt snakketøy og følelser. Dag ut og dag inn står de ved foten av fjellet og tar i mot gjester.

Skjønt gjester og gjester. De to blå veksler noen replikker med alle som farer forbi: Teposer som skal i teselskap, gensere som bølleringer på dørene, og plastposer som skal til gjenvinning. Alle inviterer husene med videre, men nei, de har det bra som de har det.

Leken

Debutant Rut Teians tekst varierer fint mellom det fortellende og dialogiske, og sjonglerer med tid og tall. Forventningen om et pedagogisk system i tallrekken tilfredstilles ikke. Etter to stoler, tre teposer, fire gensere og fem blyanter, kommer ti fisker inn på tunet. Grepet utgjør en morsom kontrast til det vante.

Balansen i fortellingen er ikke helt optimal: Opptakten er lang, mens avslutningen kommer brått. Selve slutten er derimot godt tenkt og utført.

Her uttrykker husene alt de forbipasserende har fylt dem med, og «synger fine sanger og sender dem ut i luften, som postkort til alle som har vært på besøk.»

To bedårende blå

Ella Okstads fargerike illustrasjoner løfter boka. Særlig er de to blå bedårende. Husene har løse bordplanker til neser - et valg som på forunderlig og godt vis uttrykker det sårbare ved husene. De er så selskapssyke. Og så ensomme når ingen kommer.

Tegningene aktiviserer også leseren, ikke bare til å telle gjestene som kommer, men til å finne igjen to fugler og en katt som dukker opp på forskjellige steder på boksidene.

«To blå hus» er et kreativt og morsomt samarbeid, som forhåpentligvis fortsettes.