(Dagbladet): For å løse vår tids fedmeproblem ønsker helsedirektør Bjørn-Inge Larsen én time gym pr. dag. Bakgrunnen er at til tross for flere handlingsplaner, fortsetter fedme og mindre aktivitet å forplante seg i sykdomsbildet.

Gymtimer er organisert aktivitet, men hva med effekten? Ifølge «Barn i bevegelse» 1996-98, er barn i ro 75 prosent av tiden når aktivitetene er voksenstyrt, mens de beveger seg dobbelt så mye når de er uten voksne. Egenorganisert lek og idrett har langt høyere helseeffekt. Det finner blant annet idrettsforsker Glen Nielsen (Videnskab.dk): «Fri lek er viktigere enn organisert idrett» (gym). Hva da med flere gymtimer for de mest utsatte? I «Debatten» på NRK1 15. februar, sa lederen av Landsforeningen for overvektige Jørgen Foss at gymfaget slik det er i dag, bør fjernes. «Det virker demotiverende og ekskluderende på overvektige». Den fedmeopererte Camilla K. Nysveen, uttrykte følgende: «Jeg gjorde alt jeg kunne for å unngå gym». Det er påfallende da at eksperten i panelet professor Jorunn Sundgot-Borgen, ikke kommenterte denne viktige kritikken av faget.

Effekten av allsidig utfordrende bevegelsesmiljø er nå godt dokumentert. «Det var meget overraskende, hvor stor del av barns fysiske aktivitet, som kommer fra det man kan kalle fri lek, mens den organiserte idrett bare hadde et veldig lite bidrag til den samlede aktivitetsmengden.» (G. Nielsen). I en aktuell rapport fra USA, har forskerne (Trost, Rosenkranz, Dzewaltowski 2008) kartlagt effekten av organiserte opplegg sammenliknet med fri lek. En blandet gruppe, fordelt på begge kjønn og etnisitet, hadde tre kategorier: overvektige, risiko for overvekt, ikke overvektige. Det overraskende, og ifølge forskerne oppsiktsvekkende, ved denne undersøkelsen, var at i målt moderat til kraftig fysisk aktivitet lå den frie leken 45- 76 prosent over organisert aktivitet.

Myndighetenes innsats bør derfor innrettes mot å stimulere barnas naturlige bevegelsestrang. Det skjer ved å utvikle bevegelseseldoradoer i skolens uterom, og dermed oppfylle Kunnskapsløftet 2006. Der heter det at skolen skal «meir aktivt leggje til rette for og utvikle allsidige rørslesmiljø», og videre: «Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler ... », og at «Sentralt i faget står rørsleleik ...» En rekke forskere på området uttrykker klart at den beste strategien for å fremme barns fysiske aktivitet er å legge til rette for den naturlige bevegelsesleken. Når det maurer i kroppen og biologien roper «nå kan jeg ikke sitte lenger», er forutsetningene for helsebringende utfoldelse de beste.

Ny rapport fra NIH relatert nettopp til stillesitting, er så alarmerende at Helsedirektoratet vurderer advarsler på linje med den på røykpakker. For å demme opp for «vårt største folkehelseproblem» gjentar derfor assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog nødvendigheten av én time gym pr. dag, men han kommer med en interessant tilføyelse: «eller annen fysisk aktivitet.» (NRK 26. juni). I stedet for et urealistisk forslag om mer gym, bør vi nå satse på en kunnskapsbasert tilrettelegging av skolens uterom. Det vil være den beste forebyggende investering i en situasjon hvor utgiftene til helsereparasjoner eksploderer.