Opp, alle jordens prokrastinører!

Tips oss 2400
Og hva med meg? Jeg skulle også skrevet bok. Men har nok med å levere artikler som dette - vanligvis ett døgn etter deadline. Denne gangen leverte jeg imidlertid en uke før tiden, nettopp ved å lure meg selv. Jeg utsatte prokrastineringen til etter at jobben var gjort.
KJETIL ROLNESS
DENNE ARTIKKELEN hadde jeg tenkt å skrive for lenge siden. Ideen var god og jeg var klar. Jeg nærmet meg den innledende planleggingsfasen. Eller rettere sagt: Det var like før jeg kunne ane en gryende lyst til å starte det preliminære forarbeid til en vektig og dyptpløyende sommerkommentar i Dagbladet. Men noe kom i veien.

Husker ikke akkurat hva det var. En liten tue, sannsynligvis. Hele vogna veltet før lasset kom på.

TIDEN GIKK. Da jeg tok opp saken igjen, var det blitt godt vær. Arbeidet ble rett og slett avbrutt av sol. Flere bøker og blader ventet også på å bli lest. Etter et par timer i fluktstolen kom jeg på at vi hadde gått tom for dopapir og makrell i tomat. Og var det ikke salg i klesbutikkene nå?

Noen måneder senere kom inspirasjonen tilbake. Oppgaven sto endelig klart for meg. Det var ingen vei utenom. Dette kunne ikke vente lenger. Nå eller aldri. Jeg måtte vaske huset.

Under arbeidet ble jeg grepet av en uant virketrang og handlekraft. Jeg vannet blomster, ryddet i hyller og skap. Jeg alfabetiserte bøker, sorterte plater etter sjanger og årstall, flyttet og omarrangerte vasene i vinduskarmen. Ute så jeg at plenen burde klippes. Ingen grunn til å utsette et så nødvendig gjøremål. Bare man kan skyve noe enda viktigere foran seg.

DU KJENNER FØLELSEN. Utrolig hva man får gjort når man egentlig skulle gjøre noe annet. Det finnes et ord for det. Et konsonanttett, krattliknende misfoster av et ord. Prokrastinering. Det lyder som en kjønnssykdom eller seksuell perversjon, men betegner «utsettelsesatferd».

Å utsette arbeid er selv blitt en perversjon i en tid besatt av effektivitet. Folk deltar på workshops for å overvinne sin hang til sommel og unnvikelse. Bestselgende selvhjelpsbøker bærer titler som «Få ting gjort!» og «Gjør det nå!». Men alt dette er en forgjeves kamp mot den eksplosive økningen av nye distraksjoner. Dette vil jeg si mer om etter at jeg har sendt noen mailer og tekstmeldinger, lest et par nettaviser, søkt ut en låt på Spotify og sjekket utviklingen på Facebook.

DET FINE MED Å skrive, eller ville skrive, om prokrastinering, er at utsettingen kan kalles research. Introspeksjon - selviakttakelse, rapportering av egne opplevelser - er en av hovedmetodene i klassisk psykologi, ifølge Store norske leksikon. Som nå er gratis på internett. Og der er det utallige artikler om prokrastinering som man kan fordype seg mens man venter med å komme i gang med sin egen.

Å KOMME I GANG. Dét er nettopp problemet, etter min erfaring. Å ikke vite hvordan man skal begynne. Å skyve ubehaget foran seg, mot bedre vitende. Selvbedrag i særklasse: Du vet at du utsetter arbeidsoppgaven, du vet at det vil straffe seg, du vet at vondt blir verre, men du utsetter likevel.

Så irrasjonell atferd er lett å plassere i psykiatrien, men det skal vi ikke ha noe av. Kronisk, ekstrem prokrastinering kan selvsagt bunne i angst, fobier eller depresjon, og føre til skyld, stress og manglende livsmestring. Men de fleste prokastinører er ikke bare tilfredse og velfungerende, omgivelsene synes de er både flittige og kreative!

Derfor blir det også feil å sidestille prokrastinering med en gammel, velkjent dødsynd. Visa «I morgon, i morgon, men ikkje i dag» handler om en klassisk latsabb. Nyere norsk popkultur er full av like tiltaksløse menn - fra Lars «Livet er for kjipt» Kilevold via slackere og «Naiv. Super» opp til dagens navere og bloggere, à la Kong Halvor: «Jeg burde ha ryddet, men det eneste jeg oppnådde på disse fire timene var et usedvanlig dårlig forsøk på å barbere meg. Nei, ikke skjegget. Skrittet. Og dermed ble dagen min, som allerede hadde et dårlig utgangspunkt, enda dårligere».

Men ekte prokrastinører driver ikke dank. De imponerer med vikarierende produktivitet - for eksempel ved å blogge i detalj om alt som ikke skjer! Selv har jeg skrevet en hel bok («Bakmålsordboka») ene og alene for å slippe unna arbeidet med en større, mer seriøs bok. Gud vet hvor mange barnebøker, essaysamlinger og «mellomromaner» som er unnfanget på denne måten. Se ikke bort fra at Marcel Proust skrev «På sporet av den tapte tid» (12 bind på norsk) fordi han egentlig skulle skapt noe større og tyngre.

UTEN VELFERD, ingen prokrastinering. Det hjelper også å ha høyere utdanning og jobb i offentlig forvaltning. Utredninger, proposisjoner, høringer, «medvirkning» - intet annet enn instituert prokrastinering. Og i politikken hører beslutningsvegring til en klok lederstrategi. Bare spør Stoltenberg. Det holder til enhver tid å ta bare én av fire beslutninger. De tre andre sakene «går over» av seg selv.

Men kunstnere, forfattere, frilansere og akademisk ansatte har likevel de beste betingelser for prokrastinere: lange, uklare, ofte selvdefinerte tidsfrister, samt stor frihet til å styre eget arbeid. 76 prosent av norske studenter sier de prokrastinerer. Hovedgrunnen? Manglende motivasjon. Og den stimuleres ikke ved å høre at man skal lage en liste over gjøremål, sette realistiske mål, bryte ned målene til konkrete oppgaver, og så videre inn i snusfornuften.

VI MÅ I STEDET ta utgangspunkt i prokrastinørens natur. John Perry, filosofiprofessor ved Stanford, fikk i fjor den såkalte Ig Nobel Prize (som gis til forskning som «først får oss til å le, deretter til å tenke») for sitt essay om «strukturell prokrastinering». Prokrastinøren er motivert av å unngå det som står øverst på «to-do»-lista. Derfor må man øverst plassere oppgaver som bare tilsynelatende har fast deadline og bare tilsynelatende er veldig viktige. Samtidig som man forplikter seg til å gjøre dem. Da få man nemlig gjort mange andre og ganske viktige ting! Det handler altså om å utnytte selvbedraget, bruke karakterbristen til egen fordel.

Perry hadde tenkt å utvide essayet til en bok, noe det selvsagt ikke har blitt noe av. Og hva med meg? Jeg skulle også skrevet bok. Men har nok med å levere artikler som dette - vanligvis ett døgn etter deadline. Denne gangen leverte jeg imidlertid en uke før tiden, nettopp ved å lure meg selv. Jeg utsatte prokrastineringen til etter at jobben var gjort.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Ruspolitikk på repeat

    Ruspolitikk på repeat

    Det norske forbudet hindrer ikke folk fra å få tak i rus, men tar livet av narkomane. (720 innlegg) Les mer

  • En uredelig statsviter og et ivrig Dagbladet

    En uredelig statsviter og et ivrig Dagbladet

    Det kan se ut som om Dagbladet trykker ethvert innlegg som sendes avisen med utfall mot Einar Gelius (584 innlegg) Les mer

  • Fy skam, NRK!

    Fy skam, NRK!

    Dette var kynisk og råttent. (541 innlegg) Les mer

  • Uforutsigbar nabo i 15 år

    Uforutsigbar nabo i 15 år

    Håpet var at han skulle stabilisere Russland. (400 innlegg) Les mer

  • Det er dine unger, det er vår planet

    Det er dine unger, det er vår planet

    Klimaendringene kommer til å gjøre livet vanskeligere for barna dine. Det er på tide at vi voksne tar det personlig (349 innlegg) Les mer

  • «Tast 0 for helbredelse»

    «Tast 0 for helbredelse»

    Jo oftere du ringer (for 14 kroner per minutt), jo større er sjansen for å bli frisk. (237 innlegg) Les mer

  • Strengt om statsborgere

    Strengt om statsborgere

    Straffen må være knyttet til konkrete handlinger. (159 innlegg) Les mer

  • Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister

    Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister

    Å ta i bruk begrepet "radikal" innebærer ikke på noen måte at det må omfatte vilje til eller ønske om å bruke vold (158 innlegg) Les mer