ANMELDELSE: Det er en dristig vei Karstein Volle har begitt seg inn på i sin nye tegneserie. Han tar nemlig selveste døden ved hornene og vier hele boka til temaet.

Årsaken er at Volle selv har gått igjennom en tung tid med flere dødsfall og sykehusinnleggelser i nær familie og vennekrets.  

Personlig preg

Selv om hans egen stemme alltid har vært tydelig i den ukentlige stripa, «Fakta fra verden», der han harselerer med aktuelle samfunnstemaer, er dette selvbiografiske utgangspunktet en ny retning for Volle. Tegningene tar også en avstikker fra den klassiske «volleske» stilen. De mange ikonene og det utpreget grafiske uttrykket er dempet ned til fordel for mer penn og en løsere, ekspresjonistisk strek.  

Dette visuelle skiftet er veldig spennende, og vellykket. Tegningene er like gjennomførte som alltid, men mer skraveringer og skyggelegginger passer utvilsomt bedre til det mørke innholdet. 

Tøft valg

Boka starter med hvordan Volle selv har fått døden på alt for nært hold den siste tiden. Og han møter sitt pågangsmot, bekymringene og selvmedlidenheten sin. Språket er utpreget bredt og slang-preget, noe som gir litt distanse til tematikken, men jeg synes likevel det kunne vært jobbet litt mer med noen av setningene. Det er lite skrift, så det som står der blir veldig tydelig og da faller ikke en setning som «En veldig nær har kreft» helt heldig ut.

Den seriøse og personlige starten overrasker, og det er modig gjort av en vitsetegner å ikke prøve å være morsom, men jeg synes forsøket faller mellom to stoler. Jeg verken ler eller blir revet med i dramaet.   

Humoristisk sans

Da treffer Volle bedre når han skisserer opp sine egne mulige aparte dødsårsaker, som å «krympe til ingenting etter å ha dusjet i for varmt vann», eller fordi han oppdager at arsenikk smaker nydelig. Sidene som er utformet som samlekort over «små skjebner», utgjør også et høydepunkt. Der tar Volle for seg de «små bagatellene som skraper seg inn i deg slik at du sakte men sikkert blir spikket vekk og forsvinner før din tid.» Dette er Volle  i kjent «Fakta fra verden»-stil, han  tar hverdagshendelser som «folk som står til venstre i rulletrapper» og «eplespisere på offentlig transport» på kornet. 

  

Stilig formgivning

Bokas design er også noe Volle skal ha ros for. Formatet er nett og delikat og utsmykket med uvanlig stilige hodeskaller. Volle har også flere enkeltstående illustrasjoner inni boka, sorte på mørkegrønt papir, som gir fine overganger mellom de ulike delene.
Og bokas moral, om jeg skal kalle det det, kunne jeg ikke vært mer enig i:

«Om du ikke kan le, kan du likesågreit være død».