ANMELDELSE: Jeg trodde jeg kunne øyriket ved Glommas delta, paradiset et steinkast fra svenskegrensen — der svabergene sklir ut mot en evig horisont.

Jo da, med det var før jeg leste Stein Kristian Martinsens «Hvaler for landkrabber».

Nære Sverige

Forfatteren har lagt sin elsk på den vakre øygruppa, som visstnok skal ha flest soldager og færrest regndager i året. Med mye vind, da. Det vet båtfolk og brettsurfere alt om.

Hvaler er stedet der hyttene fremdeles stiger i verdi, leste jeg forleden. Der sola synker i havet i vest, der båtfolket har holmer og skjær — og kort vei til systemet i Strømstad.

Med kjærlighet

Men Hvaler er langt mer enn skjærgården. Jeg har tilbrakt mine somrer der ute mot Koster og evigheten. Likevel har jeg gått glipp av fastlandet. At Hvaler har et innland og en historie som ikke er knyttet til strender og skjærgård, er lett å glemme. Det forstår jeg når jeg leser «Hvaler for landkrabber».

Boka er skrevet med kjærlighet, kunnskap og erfaring — med anekdoter og gode stilistiske innfallsvinkler. «Legenden om Anne Dordi» er en slik fortelling. Boka er full av flotte fotografier. «Hvaler for landkrabber» er derfor ikke bare for folk uten tilgang til båt, men for alle som ønsker å bli kjent — eller mer kjent — med kystkommunen lengst sørøst i Norge.