FILM: Hyperproduktive Steven Soderbergh leter etter nygamle former for realisme. I sin forrige film, «Haywire», lot han MMA-sportens kvinnelige ansikt, Gina Carano, sparke filmstjerner i senk uten altfor mye filmatisk fiksfakseri. En kveld under innspilling tok han en øl med Channing Tatum (en av gutta som blir banket av Carano) og Tatum forteller om sin fortid som 19 år gammel stripper i Tampa, Florida. Du burde skrive et manus, mente Soderbergh.  

Tatum, som er enda mer produktiv enn Soderbergh, overlot skrivingen til en venn, men spiller selv hovedrollen som Magic Mike, en ambisiøs fyr som driver med bilpleie og legger tak, men tjener mest penger på nattklubben Xquisite som medlem av strippetruppen The Cock-Rocking Kings of Tampa.  

Steven Soderbergh og Channing Tatum, det nye radarparet i Hollywood, hvem skulle trodd dét? Tatum med et smart hode på toppen av tyrenakken, Soderbergh med ungdommelig begeistring for koreografien i Magic Mike og de andre guttas strippeshow.  

Suksess på sparebluss  

Historien som fortelles er både velkjent og ny. Mike Lane stripper for Tampas kvinner som er på byen for å more seg og putte dollarsedler under muskuløse menns trusekant. Han plukker opp 19 år gamle Adam (Axel Pettyfer) og gir ham en plass i truppen. Historien fortelles fra både Mike og Adams synsvinkel, i tillegg til Adams søster Brooke (Cody Horn), som er bekymret for hva broren skal rote seg bort i. Med andre ord, en ofte fortalt historie om hvor vanskelig det er å klare seg i en sjuskete bransje. Samtidig er klisjeen snudd på hodet, à la «Thelma & Louise», siden vi er vant til å se kvinner i stripperollen.  

Mange av scenene er tydelig improvisert fram og stemningen er merkbart «indie», som i andre av Soderberghs eksperimenter på lavbudsjett. Men i motsetning til mange av disse, er «Magic Mike» allerede en suksess. Den kostet 7 millioner dollar å lage, en sum du får en halv biljakt eller to minutters robotslåssing for i dagens Hollywood, og har snart spilt inn 100 millioner på få uker.  

God McConaughey  

Suksessen skyldes nok ikke først og fremst at Mike Lane egentlig drømmer om å produsere håndlagde møbler. Som filmen tydelig demonstrerer, finnes det et marked blant både husmødre og studiner for mannlige strippere. Samtidig vet Soderbergh/Tatum at de tar opp mer alvorlige tema om tilstanden i dagens USA, selv om de gjør på lystigere vis enn for eksempel «The Wrestler». Filmen har til tider et muntert, fordomsfritt glimt i øyet, men også et djevelsk, forførerisk glimt, i form av en syndig god Matthew McConaughey som svikefull impresario i bar overkropp.